tirsdag 30. oktober 2007

Ekteskapsloven 3

Det er så mange grupper mennesker som jeg har så inderlig, inderlig medfølelse for. Så mange som rører dypt ved meg, langt inne i sjelen, som hjertet mitt i sannhet blør for – blør for urettferdigheten de møter og for alle skeivhetene som omringer oss. Blør for en fallen verden og ondskap som mennesker må møte.
*
En av disse gruppene er verdens fattige. Jeg gir til steder hvor jeg vet at hjelpen når frem, eller til enkeltpersoner, så ofte som jeg har råd til det. Barna som sulter skjærer i morshjertet mitt, jeg skulle så gjerne ønske det var mer jeg kunne gjøre. Jeg lengter etter å være der for mennesker som har opplevd sorg, smerte, misbruk, vold, skilsmisser og alt som vondt er. Jeg gråter for dem som lever i mørke, i tortur, i fangenskap, i lidelser påført i rettferdighetens navn, i trengsler, i katastrofer, i uvitenhet, i likegyldighet. Og der jeg vet jeg kan gjøre noe, der gjør jeg alt jeg makter!
*
En annen av disse gruppene er de homofile. De eier sannelig hjertet mitt denne gruppen også! Det er få filmer jeg har grått så mye mens jeg så, som Brokeback Mountain. Det er så ufattelig urettferdig at de aldri kunne få hverandre! Det er så fælt når de diskrimineres og ikke får leve slik som hjertene deres sier.
*
Jeg elsker virkelig når jeg ser et annet menneske leve helt og fullt etter hjertet sitt og handler etter det som ligger der. Det er få ting som gjør meg så glad på andres vegne som nettopp dette! Som river meg med i deres frihet og glede, og fremfor alt styrke! Uansett hva denne tingen måtte være – å våge å følge drømmer, følge sine lengsler, våge å forplikte seg, velge å gå sin egen vei uansett hva – så er hjertet en fantastisk guide til å leve.
*
I Foreldre & Barn i vår var det en artikkel om en ung, homofil mann fra Østfold, som hadde vært i USA og fått en surrogatmor til å bære frem barnet hans, sønnen Isaiah. Det skulle visst gå på TV også. Jeg ble så glad da jeg las dette, og snakket masse om det med Martin, fordi jeg syntes det var så flott at han tok tak i drømmen sin og fikk den virkelig! Fordi han kunne bli far!
*
Som kristen tror jeg det er én ting som gjelder, ett eneste prinsipp vi trenger å følge for all vår ferd i denne verden, selve hovedprinsippet til Jesus: Han kaller oss til å _elske_, ikke _dømme_! Uansett hvem vi har med å gjøre, så skal vi alltid bare elske og aldri dømme! Vi har ikke noen som helst rett til å dømme et eneste av menneskene rundt oss, men derimot ville hele verden blitt forvandlet hvis vi levde ut vår tro og virkelig elsket alle menneskene vi møtte på vår vei! Særlig dem som står utenfor!
*
Da Jesus levde på jorden, noe alle oppegående historikere er enig i at han gjorde, gikk han til alle dem som ingen ville være med, alle de som var nederst på rangstigen, dem som ikke hadde noen verdighet eller rettigheter, dem som hadde mistet – eller blitt frarøvet – absolutt alt her i livet. Han gikk til de fattige, til tollerne, horene, synderne, enkene og de foreldreløse barna. Han gikk til de svakeste av de svakeste, til de som ikke hadde noen rett til å forsvare seg selv. Hadde Jesus kommet i dag, ville Han også gått rett til de svakeste. I dag tror jeg han ville gått til de sultende, de fattige, de prostituerte, de barneprostituerte, barnesoldatene, gjeldsslavene, de narkomane og alkoholikerne, de fortapte. Jeg tror også han ville ha vendt sin milde og grenseløst kjærlige hånd mot de homofile. Og jeg tror at han kaller sine etterfølgere til å gå langs denne samme veien!
*
Så la nå i alle fall én ting være helt klart i denne saken: Jeg har ingen verdens ting i mot de homofile! Jeg er ikke ute etter å ta dem som gruppe. Jeg ønsker virkelig også at de skal få det bedre, at de skal leve et verdig og godt liv.
*
Det finnes likevel en del ting om denne loven som jeg bare ikke kan la være å protestere på, fordi de skjærer meg i hjertet! Fordi noe inni meg roper at det er galt! Så galt at jeg bare ikke kan la være å si noe!
*
Et slikt inngripen i ekteskapsloven vil i aller høyeste grad revolusjonere hele samfunnet vårt fullstendig, og da synes jeg i det minste det må være rimelig å kreve at loven skal behandles seriøst. At det skal opprettes et ekteskapsutvalg av politikere, barnepsykologer og andre fagfolk, som setter seg ned og finner ut hvordan dette vil påvirke samfunnet vårt, hvordan dette vil påvirke barna våre, hvordan loven bør gjennomføres på best mulig måte. Det finnes faktisk ingen som tar barnas perspektiv i denne saken. Hvorfor skal voksnes ønsker komme i første rekke, før barna? Hvordan i alle verden kan det forsvares at denne loven bare uten videre skal vedtas, uten en eneste faglig konferanse, uten en argumentsamling der man ser alle sider ved saken, uten at noen tar barnas parti, uten en eneste utredning, uten noen som helst forskning av særlig tyngde om hvordan dette vil bli for barna og samfunnet generelt, uten en eneste konsekvensanalyse. Si meg, hvordan i all verden kan man forsvare en slik dypt inngripende lov uten at noen som helst har sett fremover og ant hva konsekvensene vil bli? For vi aner virkelig ikke konsekvensene av en slik dyp inngripen!!
*
Hvordan kan vi si at dette ikke er en hastverkslov? Hva er grunnlaget for å si at denne loven har fått den behandlingen den fortjener? Forrige gang det ble foretatt revideringer i ekteskapsloven, arbeidet et ekteskapsutvalg med loven i 16 år før noe ble forandret, fra 1971 til 1987. Men denne gangen, når vi står ovenfor en kulturrevolusjon, så skal det ikke opprettes noe utvalg?! Hvor tar de det fra? Hvis politikerne følte seg presset til å handle, for å få gjort noe denne perioden og blidgjøre velgerne, burde de alvorlig talt heller ha startet på prosessen med å gjennomføre loven, ved å opprette et slikt utvalg og ta det derfra. Man bør da være forberedt.
*
En annen side ved loven som jeg finner fullstendig uforsvarlig, er at regjeringen vår nå vil gripe inn i kirken og den kristne tro. Og hvis vi skal lære noe som helst av historien, så er det nettopp det at religion og politikk ikke kan forenes. Loven krever at homofile også skal få gifte seg i kirken og andre trossamfunn, noe som er et krav de ikke har noen rett til stille. For den største andelen av prester, vil dette bli umulig, og loven vil stilles mellom dem og Gud. Utfallet vil være høyst splittende, og mest sannsynlig sier kirken fra seg hele vigselsretten. Dersom kirken skal nevnes, bør det legges til at det må bli opp til hver enkelt prest om han/hun vil gjøre dette eller ikke, slik som det i mange år har vært med å gifte folk som tidligere er skilt. En ting er å si at homofile skal få gifte seg, noe helt annet er det å lovfeste at de skal få velge kirkelig vigsel.
*
Enda en side jeg finner dypt urettferdig, er nettopp det faktum at ingen av landene som avgir barn til Norge til adopsjon, godtar at homofile par får adoptere!!! En slik lov vil da i praksis diskriminere homofile fremfor lesbiske, fordi to kvinner kan få kunstig befruktning mens to menn ikke kan det. Det vil altså, slik som det ser ut nå, dersom vi vedtar denne loven i en fei, bare være mulig for to damer å få barn, og ikke to menn. Er det virkelig OK? Er det virkelig slik vi vil ha det hvis vi først skulle gjennomføre en slik lov? Hvor er likestillingen i dette?! Og hvem har tenkt så langt?!
*
Jeg undrer meg også over at vi bare helt uten videre, uten noe som helst faglig grunnlag, griper inn i barnas utviklingspsykologi og sier at vi vet helt sikkert at det ikke gjør noe for dem å miste en av sine grunnleggende rollemodeller. At det er fullstendig uten betydning for en gutt å ikke ha en far eller en jente å ikke ha en mor. At det ikke gjør noe med barnet, og barnes selvfølelse og utvikling. At bare det opplever kjærlighet, så er absolutt alt annet fullstendig uvesentlig. Over alt har man innsett at man trenger innslag av begge kjønn. Vi har begrepet kjønnskvotering innenfor bedriftsstyrer og offentlige utvalg. I barnehager og skoler ser man viktigheten av å ha begge kjønn representert. Men i familier spiller ikke de voksnes kjønn noen rolle for barna, og dette vet man helt sikkert?! Foreldre er mer enn bare omsorgspersoner. Kan noen bare være så snill å se meg inn i øynene og fortelle at dette er sant: at alt dette er fullstendig uten betydning?!
*
Er det virkelig et hovedmål for vår sivilisasjon at det heteronormative samfunn skal avskaffes fullstendig? (Som LLH så fint sier…) Jeg undrer meg over om heterofile forhold og homofile forhold virkelig kan bli helt like?! Helt like? Når det er grunnleggende biologiske forskjeller? Hva er målet? Når blir polyamorøse forhold OK? Alt munner enkelt og greit ut i at vi vet ikke. Vi vet ikke hva enden vil bli. Alt faller tilbake på den mystisk manglende konsekvensanalysen.
*
Hvorfor overser man hva som skjedde i Frankrike? Og i Sverige? Og fremfor alt, hva som var ringvirkningene i Canada? Hvorfor er alt dette fullstendig uten betydning for Norge? Hvorfor er det ingen som ser?!
*
Når alt kommer til alt er det virkelig helt greit for meg at homofile en dag får adoptere. Det er helt klart mange barn som trenger et godt, trygt og stabilt hjem fylt til randen av kjærlighet. Det er helt klart at homofile par må få oppleve en større følelse av toleranse, aksept og respekt fra andre mennesker. Dette pleide til og med å være en av mine kampsaker. Men ikke på denne måten. Ikke sånn som dette, uten noen saksbehandling. For barnas skyld, så ikke sånn som dette. Det store spørsmålet som alle de små spørsmålene mine munner ut i, er dette:
*
Hvorfor finnes det ikke tid nok til å gjennomføre dette på en skikkelig måte hvis vi først skal gjøre det?




Merete, 28.10.07

Ekteskapsloven 2

Tirils svar..


La meg få lov til å være grunnleggende uenig –
*
Dette er ikke en hastelov, dette er et vedtak homofile har kjempet for med nebb og klør i tiår, og som de nok hadde kjempet for i hundrevis, ja tusenvis av år hvis det da også "hadde vært en reell mulighet for dem. Dette er en lov som vil normalisere det å være homofil, som vil gi dem like mye rett til å elske – og til å være i det hele tatt, som alle andre. Dette er en lov som gir dem rett til å være det de er, og ikke det andre syns de burde være.
*
"Vårt hovedfokus burde ikke være at homofile ikke får gifte seg, men heller hvor flott homofile faktisk har det her i landet, så de kan leve åpent sammen og også inngå en varig forpliktelse på lik linje med ekteskap."
*
Dette er ikke rett, homofile her i landet har det langt fra flott. 1/3 av ungdommer som dreper seg selv gjør det fordi de er homofile, og som homofile er eller føler seg utstøtt, unormale, skitne… En kjønnsnøytral ektelov vil i sine ringvirkninger fjerne dette menneskeskapte skillet, og dytte oss et steg på veien mot likeverd, men det vil ennå være langt igjen å gå. Den eneste grunnen til at et ekteskap pr. definisjon må være mellom mann og kvinne er fordi vi velger å definere det slik.
*
"På toppen av det hele vil dette nye forslaget kun berøre en promille av Norges voksne befolkning! Ca en prosent av den voksne befolkningen er homofile, mens bare ca en promille lever i partnerskap. Skal vi virkelig revolusjonere hele vårt samfunn og vår tenkemåte på grunn av en så liten minoritet?"
*
Hvorfor tror du kun en promille av befolkningen lever i partnerskap når undersøkelser viser at ca 5 % av menn er homofile, mens ca 3-4 % av kvinnene er lesbiske (dette er tall fra Kinsey rapportene på 1950-tallet, og disse er lave, nyere rapporter finne høyere tall). Det er selvfølgelig fordi de ikke ser på partnerskap som et fullgodt alternativ – fordi at de kanskje (og heldigvis) har nok selvrespekt til å se at de, som alle andre, bør få lov til å inngå ekteskap, og ikke partnerskap som framstår som en halvveis reserveløsning for de som ikke fortjener noe bedre..
*
"Hva ønsker vi for våre barn? Skal de vokse opp i et samfunn der kjønnsideologien er så radikal at det er en stadig økende forvirring og usikkerhet omkring kjønn og seksualitet, identitet og selvbilde hos de unge? Der det står eksempler om mamma og mamma i mattebøkene?"*Homofil atferd er _ikke_ et valg. Homofil er ikke noe et menneske velger å bli, det er noe det Er. Det vi som er for kjønnsnøytral ekteskap lov vil for ”våre” barn er å si til dem at de er like mye verdt uavhengig av om de er heterofile eller homofile. Verden vi lever i _er_ allerede preget av forvirring omkring kjønn og seksualitet, og måten å forandre dette på er ikke å stritte i mot forandring – det er å godta også homofil seksualitet som naturlig.
*
Og til slutt; fjell av forskning innen utviklingspsykologien viser at det som best predikerer hvorvidt barn i vanskelig situasjoner klarer seg bra videre i livet er om de har et godt stabilt bånd til en eller annen voksen person. Jeg vil påstå at homofile par som har gått gjennom alle de fordommene samfunnet har å by på (og disse er _mange_) og kommet ut på andre siden og fortsatt har lyst til å adoptere et barn, har det som skal til. Jeg er overbevist om at det finne mange homofile par der ute som er mye bedre i stand til å oppdra et barn enn enkelte heterofile par. Og jeg er også overbevisst om at mange barn vil få det bedre i hjem hos homofile foreldre som virkelig har kjempet for dem, og som er klare til å knytte sterke relasjoner og tilknytningsbånd til dem, enn i hjem hvor de tilfeldigvis har blitt født fordi biologien en gang er slik, og hvor de aldri har vært ønsket, men bare har havnet.
*
Hvis du er interessert i forskningen på området så finnes det faktisk en god del, du kan f.eks se her:http://tinyurl.com/2okrgoog her:http://www.psykol.no/?did=9069929

tirsdag 23. oktober 2007

Kjønnsnøytral ekteskapslov - en liten gjennomtenkt idé?

Vi står på trammen til å bli det første landet i verden med en kjønnsnøytral ekteskapslov – uten at folket helt skjønner hvorfor eller skjønner hva som skjer, og uten at vi har noen anelse om konsekvensene det vil medføre. Høres ut som en god idé?

Allerede i 2005 ble kjønnsnøytral ekteskapslov programfestet i Ap, SV og Venstre. I mai 2007 sendte Barne- og likestillingsdepartementet ut et høringsnotat til forslag om ny ekteskapslov, som altså er kjønnsnøytral, og departementet vil bearbeide lovforslaget i løpet av høsten for å legge det frem for Stortinget, som trolig vil stemme over loven rundt påske 2008. Slik som det ser ut nå, er det flertall på Stortinget for denne loven!

Problemet med en slik lov er at det ikke finnes en eneste utredning, konsekvensanalyse, argumentsamling eller faglig konferanse om forslaget. Det finnes ingen ekteskapslovutvalg som består av fagfolk og politikere som drøfter saken og ser alt fra barnas side. Det finnes heller ingen god forskning om barn som vokser opp med to kvinner eller to menn som foreldre, da alle disse er svært mangelfulle og lider av alvorlige metodesvakheter. Det er altså fullstendig uforsvarlig å vedta en slik lov!

I Frankrike i 2005 kom det også opp et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov, og resultatet av det var at 30 politikere og fagfolk jobbet med saken i et års tid. De hadde et gjennomført barneperspektiv, der barna og ikke de voksnes krav og ønsker stod i sentrum. De var også bevisste på at forskningen og erfaringen omkring barn i homofile forhold var så mangelfulle at de fulgte føre-var-prinsippet. Altså ble konklusjonen at Frankrike ikke skulle ha en kjønnsnøytral ekteskapslov, og heller ikke åpne for homofil adopsjon og kunstig befruktning av lesbiske (hele den franske rapporten eller det engelske sammendraget kan leses på www.MorFarBarn.no). Det er uansvarlig av Norge å ikke ta et slikt samfunnsrevolusjonerende lovforslag like seriøst og ikke legge forkningsfakta i lyset! Forslaget bør i det minste utsettes til den mangelfulle forskningen er blitt god nok.

Også Sverige har hatt oppe et lovforslag om å gi homofile rettigheter til å adoptere. Samtlige adopsjonsforeninger, Barneombudet, Redd Barna, Socialstyrelsen, det statlige adopsjonskontoret NIA og en rekke fagfolk gikk imot forslaget, og da særlig på grunn av mangelfull forskning. Likevel ble forslaget vedtatt. Hvordan kan det skje? Og dessuten – faktum er at ingen av landene som avgir barn til Norge, godtar homofil adopsjon.

At homofile inngår partnerskap i stedet for ekteskap, er ikke diskriminering, men differensiering og en velbegrunnet forskjellsbehandling. En slik saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling skjer overalt i samfunnet, i medlemskap, aldersgrenser, lønnsvilkår og kjønnskvotering i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og i hele lovverket. Men det er ingen som kaller det diskriminering av den grunn.

I sin natur er tokjønnede og enkjønnede forhold forskjellige, de kan aldri bli like, og derfor er det naturlig å differensiere mellom dem. Vårt hovedfokus burde ikke være at homofile ikke får gifte seg, men heller hvor flott homofile faktisk har det her i landet, så de kan leve åpent sammen og også inngå en varig forpliktelse på lik linje med ekteskap. Et partnerskap har alle de samme rettighetene i forhold til hverandre som et ektepar har, bortsett fra når det gjelder barn. Skulle homofile en dag få lov til å adoptere, bør dette heller innlemmes i partnerskapsloven, ikke i ekteskapsloven! Det er fornuftig å holde disse to adskilt, da disse to som nevnt aldri kan bli like. Et ekteskap er per definisjon et samliv mellom mann og kvinne – et samliv som bærer frukt og bringer generasjonene videre.

På toppen av det hele vil dette nye forslaget kun berøre en promille av Norges voksne befolkning! Ca en prosent av den voksne befolkningen er homofile, mens bare ca en promille lever i partnerskap. Skal vi virkelig revolusjonere hele vårt samfunn og vår tenkemåte på grunn av en så liten minoritet?

Hva ønsker vi for våre barn? Skal de vokse opp i et samfunn der kjønnsideologien er så radikal at det er en stadig økende forvirring og usikkerhet omkring kjønn og seksualitet, identitet og selvbilde hos de unge? Der det står eksempler om mamma og mamma i mattebøkene? Hvis svaret er nei, så si nei! Ta ansvar! Avverg denne hastverksloven!


Kilder: www.MorFarBarn.no, www.JatilEkteskapet.no, www.ekteskapet.no, www.marriagewatch.org/issues/parenting.htm

fredag 5. oktober 2007

Merete - Nathalie


Nathalie kommer fra latinsk, natale domini eller dies natalis, og betyr "Christmas Day", Jesu fødselsdag!

Visjon 24.09.07

  • Vi trenger å være jul og advent, hver dag! Vi trenger å ha denne stemningen over hele livet, ikke bare i desember, ta med de gode eksemplene og forbildene herfra og leve i dem

  • Være til velsignelse, i julen tenker vi på hverandre og de andres beste først, vi søker fred og vi søker løsninger på problemene, vi søker oss ut av konflikter i julen, fordi dette er en tid for glede, samhold og en helt spesiell, magisk tid! Vi må gjøre dette alltid!

  • Være fred og kjærlighet

  • Huske på de fattige og gi til dem, ikke bare når vi går forbi frelsesarmens julegryte, men også når de gjelder de fattige alle de andre årstidene! Hjertet vårt for de fattige skal ikke begrenses til en måned!

  • Huske på de forfulgte i bønn og ved å gi, ta oss tid til å tenke på dem

  • Tenne lys og være stille, tenne lys for fred og krig og be til Gud, søke Gud i det stille, ta et avbrekk fra hverdagen for å roe helt ned, tenne lys og be. Vi trenger julefred – ikke julestress. Ta oss tid til å prioritere dette og la den magiske ventetiden i advent få oss til å slakke tempoet og tenke,

  • Ta tid til menneskene rundt oss – ekstra god tid med familie, venner , menighet, tid til å lage god mat sammen og sitte ned og slappe av sammen, ta et juleavbrekk fra alt og gjøre noe spesielt.
  • Gjøre ting sammen – bake, lage pynt og gaver, leke

  • Leke, særlig i snøen og gå på skøyter, og om sommeren bade, ta vare på det lekne og barnslige, ta tid til barna og til å bare slippe alt og være med på deres ubekymrede lek! Det er en fantastisk verden de små har!

  • La tvilen bli til tro

  • Tenke ettertanker

  • Lengsel og glede

  • Ventetida – alltid vente og forvente Jesus, hele tida, hver dag i hele året! For han er her for oss alle de andre dagene også, vente og forvente Jesu nærvær på samme måte som vi gjør i julen

  • La julens stemning hvile over livene våre
  • Gode forventninger

  • Huske på at himmelen er oss nær! Vi lever i overlappen, en del av paradiset er her alt! Ta i mot det! Ta i mot de fantastiske tekstene i julesalmene!!!
  • Ta jula tilbake fra stress og materialisme! Gir du en gave, la den være ekte, ikke gi etter hva du burde, men gi med hjertet. Bli flinkere til å gi tid, til å gi ord og brev, til å gi måltider, mat og opplevelser. Barna kan få harde gaver, men voksne trenger egentlig ikke tingene, det de trenger aller mest er oppmuntringer :)
  • Nøkkel: Ta tid til å være stille og søke Gud hver morgen

  • Når en lever slik, er en som en engel i denne verden, ikke av verden, bare i den, en klarer å slappe av og fri seg fra verdens grep om oss til fordel for Jesu fred og glede! :D

    Alt dette gled over meg en tidlig morgen, nøyaktig tre måneder før julaften, som en strøm av vann som strømmet gjennom meg som tårer! Jeg lengter så inderlig etter nettopp dette, plutselig kom denne visjonen veldig sterkt til meg, mens jeg lyttet til julesalmer, noe jeg gjorde fordi jeg kjente en sterk følelse for å gjøre det mens jeg ba!

    Fra nå av vil jeg hete Merete Nathalie!
    Hva med deg?

tirsdag 2. oktober 2007

Hva tjener det til?

At jeg er så syk?

  • Utholdenhet – til å holde ut hva som helst
  • Tålmodighet – vente i det uvisse om jeg noen gang blir bedre
  • Tålsomhet – å tåle mye på kroppen og likevel fungere
  • Gjør meg avhengig av Gud, for uten Gud fungerer jeg ikke i det hele tatt! Han er sterk i min svakhet!
  • Gjør at jeg bare MÅ la meg lede, for det finnes ikke alternativer. Jeg er hele tiden avhengig av at Gud leder meg
  • Lytte, jeg må lære meg å lytte til Guds stemme i alle dens former, og lytte til min egen kropp, hva den tåler og ikke, og når den har fått nok
  • Hvile – jeg lærer å hvile, slappe av og få nye krefter midt i kampens hete
  • Selvbeherskelse – når jeg lar være å spise noe jeg vet jeg blir dårlig av
  • Glede - uansett!
  • Hva som gir meg krefter
  • Hvordan jeg er satt sammen
  • Lær meg å leve med det!! Å, Far, lær meg det!! *AMEN*

Mitt bidrag til Amnestys høstkampanje Tortur=Terror

Torturens land av mørke
10 Appeller

*
Et mørke
Så svart
At ingenting trenger gjennom
Så ondt
At alt preller av
Så fornedrende
At det omringer fullstendig
Og vitner om
Blod som stadig renner
*
Et lys
Så blendende
At det skingrer i hele kroppen
Så ubarmhjertig
At det skjærer opp sovende øyne
Så grusomt
At utmattelse er nær
Og vitner om
At de snart får svi
*
Et slag
Så flerrende
At huden går i stykker
Så borende
At den vrir seg inn til beinet
Så pinende
At barndomsminner visner
Og vitner om
At uskylden har druknet
*
To øyne
Så lysende
At begjæret stråler ut
Så blottstilte
At de fråder i egen forventning
Så gale
At de elsker hva de gjør
Og vitner om
At galskapen vil fortsette
*
Et mørke
Så dypt
At det kveler alt når alt er over
Så kompakt
At alt som finnes er flammende verking
Så ugjennomtrengelig
At tanker svirrer og svirrer i hodet
Og vitner om
En pinsel som ikke fortjenes
*
En besluttsomhet
Så sterk
At den nekter å gi seg
Så sta
At den aldri vil gi opp
Så fast
At den aldri vil si hva de ønsker å høre
Og vitner om
At det er overgriperen som er svak
*
Et mørke
Så endelig
At ondskapen vant til sist
Så fullstendig
At det ikke var mulig å kjempe i mot
Så evig
At torturen brakte dem til søvn
Og vitner om
At enda et liv ble røvet for tidlig
*
Et håp
Så skadet
At verden går i tusen knas
Så knust
At hjertet pines til døde
Så slitent
Men det nekter likevel å gi slipp
Og vitner om
At sannheten skal seire
*
En tåre
Så stille
At ingen kan høre den
Så knust
At hjertet bak skal til å dø
Så oppgitt
Over at alt dette måtte skje
Og vitner om
At vi aldri må glemme
*
Et liv
Like verdt å leve
Som ditt liv
Et menneske
Like verdt å elske
Som du er
En mann
Like verd å redde
Som din mann
Og livet vitner stille om
At din hjelp nytter
*
*
*
Vers som ikke ble med:
6:
En tvil
Som verker
I hvert et sår på kroppen
Som skjelver
Og ønsker at alt er over
Så skjør
At den snart ikke finnes mer
Og vitner om
En sjel som har tålt mye ondt
8:
Tortur
Så ubegripelig
At vi kan ikke forstå det
Så alvorlig
At de pines til døde uten en dom
Så vanvittig
At overgriperen er syk for livet
Og vitner om
At det er galskap at det fortsetter
10:
Et hån
Mot alt
Som lever, som puster, som er til
Mot alt
Som er godt, som er rett og riktig
Mot alt
Som er vakkert og verd å leve for
Og vitner om
At veien er stadig lang å gå