Handletur VS Legebesøk

Ja, kjære søstre, her er det visse likheter!

For eksempel, så kommer man jo som kjent ofte hjem fra en handletur med noe helt annet enn det man egentlig trengte eller var på utkikk etter. Og sånn kan det være hos legen også. Jeg gikk svært så målrettet inn dit, og kom ut med noe FULLSTENDIG annet! ;)

Sånn kan det gå! ;)

Dagens beste tips:
Spis sakte, tygg godt, sitt rolig og ikke gjør noe annet enn å spise ;)

*red.*

Dagens daglige brød:

Henta fra Nye Levende Bibelen oversettelsen av Det Nye Testamentet:

"Jeg etterlater meg en gave, og det er fred. Dere skal få av min fred, den freden som ingen her i verden kan gi dere. Derfor skal dere ikke være urolige og redde."

Johannes 14, 27

Originalen er også svært vakker:

"Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet!"

Nyt desemberdagen og ha fred med Gud! :)
*red.*

GLED deg!

... over at dette ikke er noe DU skal kunne noe om i forhold til alle gamle Noregs lands dialekter:

• Levende dativ i norske dialekter i dag
• Regionaliseringen
• De ulike tonemene i høgtone og lågtone og hvordan dette arter seg forskjellige steder
  
• Jamvektsregelen og hvordan det norrøne språket påvirker de norske dialektene i dag
• Jamning i jamvektsord, og hvordan dette fungerer i de ulike dialektene
• Svarabhaktivvokal (burde dette egentlig få være et ord??)
• Diftongering
• Monoftongering
• Vokalreduksjon
• Assimilasjon
• Differensiasjon
• Segmentasjon
• Apokope
• Retroflekser
• Palatalisering
• ... og mye, mye mer...
• I tillegg til HELE språkhistoria, utviklinga av skriftspråkene våre, å kunne analysere tekster som viser utviklingen, og kunne drøfte språkdebatten fra 1800 til i dag!

HURRA for å ha valgt studie selv!!! :D

LYKKE til med alt dere har å gjøre før jul!!! :D

Vi krysser fingrene, folder hendene og ber om at dette går bra!!
Og det er jeg overbevist om at det vil, selv om vi ikke har lest så mye som vi burde underveis... ;)

Stå på, dere er skikkelig gode!

*GOD KLEM!*

Parodi!

"Pappa, kan jeg få en karamell?" - hvis noen husker denne? - har herved fått en ny tekst! Den handler, underlig nok, om eksamen:

(les høyt med skrålende stemme:)

Ref.:

Mamma, kan jeg få en paracett?
Å lese hele dagen, er'ke lett!
Alle tankene, de flyr
Hodet verker så jeg spyr
Jeg må legge meg tidlig, rett og slett!

Vers:
Det er ikke første gangen
som jeg leser til eksamen
og lurer på om det vil gå
Ligger våken hele kvelden
Tenker kun på stryk-tabellen
Om det er mulig å bestå

Ref.:
Mamma, kan jeg få en paracett?
Å lese til eksamen er'ke lett!
Jeg må kunne masse tull
Til eksamen nå før jul
Burde lest hele høsten, rett og slett!

Originalen er faktisk nesten enda verre:

Pappa, kan jeg få en karamell?
Så lover jeg å være for meg selv
Jeg skal rydde på mitt rom
og aldri mere være dum
og jeg skal legge meg tidlig hver en kveld!

(Litt av et slit for en karamell, spør du meg! Jeg får da i alle fall en utdanning;)

*red.*

Dagens oppfordring: Tenn lys! :D

*
Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord
Den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje
Må jord og himmel møtes
et lys er tent for det
*

En smak av verden - arbeid verdt å beundre!

Klikk her for å komme til Brasil en liten tur! Der driver de et fantastisk studentarbeid med masse liv, farger, fantasi og mennesker som lever for Gud med hele seg!!! En av mine beste venninner er der akkurat nå og opplever det...

La deg inspirere!

:)

Eksotisk smak

I går kjøpte jeg en ny tyggis uten å lese på pakken hvilken smak det var, og ble derfor utrolig overrasket da tyggisen var vel plassert godt innimellom tennene mine! For smaken som så mykt og deilig omsluttet smaksløkene mine, var noe jeg bare vagt dro kjennsel på, samtidig som det var noe kjent ved det. "Dette må jo være en eller annen eksotisk frukt," tenkte jeg, papaya eller no. Så jeg kasta meg over pakken for å lese det som stod med liten skrift.....

... appelsin!!!

En gledelig overraskelse bare en allergiker kan få... ;)

*red.*

ny-glad-norsk VS bok-orm-mål

Då eg gjekk på vidaregåande, hadde eg nynorsk som hovudmål. Og det er ein kjærleik som aldri har døydd ut, om enn kanskje sove ei stund.

Og sjølv om du helst ikkje vil skrive det - er ikkje nynorsk eit vakkert språk?

Døm sjølv:

Glade jul

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradis grønt,
hvor de ser hva for Gud er skjønt.
Lønnlig i blant oss de går,
lønnlig i blant oss de går.

(Det gramatsiske her fungerer umåteleg dårleg - og skjønner me eigentleg meininga?)

VS

Glade jol

Glade jol, heilage jol!
Englar kjem frå Guds kongestol
Blomar ber dei frå paradis,
fint og fagert dei syng Guds pris
Løynleg ikring oss dei gjeng,
løynleg ikring oss dei gjeng.

Den nynorske salma har eg henta frå mi kjære, nynorske salmebok frå 1949 (1925 utgåva), som eg fekk av farfaren min... Han gav ho til meg, sidan eg er den i slekta som elskar og bruker dette skriftspråket...

*red.*

Dagens trivia

Altså - dagens fullstendig unyttige informasjon:
I språkdebatten blir det så utrolig ofte referert til at vi har to offisielle skriftspråk her i landet, og hvor spesielt det er, særlig at de er sidestilte!

Men!

Vi har faktisk 3: Bokmål, nynorsk og samisk!

Sånn! Mye godt og likegyldig kommer ut av semesteroppgaver som skal tvinges ut i pennen... ;)

*red.*

Meretes pensumliste for adventstiden!

Åttende trinn:

• Klassiske juleeventyr av Asbjørnsen & Moe og H. C. Andersen


• De tradisjonelle julesangene og salmene


• Egne juledikt


• Egenprodusert pensum om Alf Prøysen


• Film: The Nightmare before Christmas

Niende trinn:

• "Bare mjuke pakker under treet - fortellinger" av Levi Henriksen


• "Glade jul" (motstandsdikt) av Arnulf Øverland
  
• Egenlagde julesanger i Øverlands ånd
• Egenprodusert pensum om mellomkrigstida


• Film: Crash

Tiende trinn:

• "Et dukkehjem" av Henrik Ibsen


• Film: Fem ganger et dukkehjem


• Egenprodusert pensum om 1800-tallet


• "Karens jul" av Amalie Skram


• "A Christmas Carol" av Charles Dickens
• Film: A Christmas Carol ?
  

Sånn får kanskje mine elever det i julen en gang... :)

*enjoy*

*red.*

Lykken...

... ligger ikke i det vi engang skal gjøre, det vi skal bli, det vi skal få, de vi skal få være sammen med, der vi engang skal være, alt vi skal få oppleve...

... men i det vi gjør nå, det vi er nå, det vi har nå, de vi er sammen med nå, der vi er nå, det vi opplever nå...

... for lykken er ikke i morgen, men i dag...

*red.*

Den nydeligste filmen jeg vet...

... er Brokeback Mountain...

...Og den absolutt nydeligste setningen - et filmhistorisk høydepunkt - er denne:

"It's nobody's buisness but ours."

Jack Twist og Ennis del Mar er to unge cowboyer som treffes sommeren 1963 når de skal gjete sauer sammen på Brokeback Mountain, og da skjer det noe mellom dem som de aldri hadde trodd ville skje, som får konsekvenser for resten av livet...

Setningen i sammenhengen:

Ennis (dagen etter deres første erfaring av at dette er noe mer enn et vennskap...):
This is a one-shot thing we got goin' on here.

Jack:
It's nobody's business but ours.

Ennis:
You know I ain't queer.

Jack:
Me, neither.

(Bilde fra scenen:)


Det er en utrolig vakker historie om hvordan de to blir hverandres livs store kjærlighet, the love of their lives, uten at det noensinne kan bli dem... Jeg elsker historien - den får meg til å tenke!

Første gangen jeg så denne var valentines day 2006... Min mann og jeg feiret vårt toårsjubileum som par, og vår sønn var akkurat 1 måned gammel - det var denne dagen han fikk sitt navn. På kvelden gikk vi på kino, og dette var altså filmen vi valgte å se... Og fra da av har filmen vært en stor favoritt hos oss begge... Utrolig nok en av de ytterst få filmer min mann vil se flere ganger...

*red.*

Smilehull...

Like før helgens store bryllup, stilte svigermor villig opp for å klippe min mann og min sønn, og begge to ble svært fine! Ja, som min sønn sa det: "Pappa er VELDIG fin på håret!! Og æ er VELDIG fin på håret!!" Men farmor da??? Min kjære lille nølte en liten stund før han svarte; "farmor er litt fin..." :D

*red.*

TODAY

Today
Wedding song for Silje & Jan-Otto

Av: Martin og Merete

A whole new world
Like no world we’ve ever known before
A whole new start
On the road of two young, loving hearts
As time goes by
The sky will bring us sun and clouds
But most important of all
Is that we hold on to our vows

A whole new song
Like no song we’ve ever sung before
With whole new words
And a melody which both our hearts adore
And as we sing
The tones will lead us high and low
But most important of all
Is that the tones will always flow

Today
I give you the most precious of vows
I give my “yes”
And today
I give you the most precious of gifts
I give my life
And now we’re husband and wife

A whole new painting
Like no one we ever painted on before
With brushes kind
And canvas that are always on our mind
And we will paint
With white and red and black and blue
But most important of all
Is that we paint, both me and you

Today
I give you the most precious of vows
I give my “yes”
And today
I give you the most precious of gifts
I give my life
And now we’re husband and wife

A brand new truck
Like no truck that we ever drove before
An engine strong
Built on love and trust and holding on
And as we drive
The road will lead us over hills and down
But most important of all
Is that our love is all around

Today
I give you the most precious I have
I give my heart
And today
I give you the most precious of gifts
I give my time
I’ll be yours and you’ll be mine

And today
I give you the most precious of vows
I give my “yes”
And today
I give you the most precious of gifts
I give my life
And now we’re husband and wife
And now we’re husband and wife
And now we’re husband and wife
And I give you my life

*

Hvor ingen trår

Hvor ingen trår

Alt som skulle vært usagt
Alt som skulle vært ugjort
Alt som en gang ble fratatt
Alt som av ulyst ble gitt bort

Alt som ble ribbet og plyndret
Alt som ble splittet og delt
Alt hvor de lystet og syndet
Alt som sakte ble kvelt

Alt som ble spyttet og hvisket
Alt som aldri fikk gro
Alt som for alltid ble mistet
Alt som ble myrdet av tro

Alt det som ingen grep fatt i
Alt det som ingen forstod
Alt ingen blandet seg inn i
Alt det de visste med ro

Sår

Der hvor ingen trår

JOY to the world

Å glede seg er en velsignelse – og særlig blir gleden stor når vi går og gleder oss til noe en stund, noe ekstra spesielt, og gleden blir så stor når spenningen har bygd seg opp over tid! Dette vet barn alt om! Vi gleder oss til bryllupet lenge før bryllupsdagen. Vi – og særlig barna - gleder oss til bursdagen lenge før dagen er der. Vi gleder oss til sommeren tidlig på våren. Og folkens – det er lov å glede seg til advent før første søndag i advent! Det er lov å tenke på det gode som kommer, og fremdeles kunne glede seg hvert gode øyeblikk når det kommer!

Mens vi venter...

Juleting vi kan starte med allerede:

• Senke tempoet og nyte øyeblikkene mer
  
• Leve litt langsommere


• Glede oss over de små tingene


• Stoppe opp og se på all skjønnheten rundt oss, oppdage den og drikke av den


• Tenne lys


• Ha stille stunder


• Sende postkort


• Være selektive til hva vi bruker tiden på


• Bake noe godt


• Gjøre godt mot andre og være rause med å gi


• Ta oss tid til menneskene rundt oss


• Ikke anstrenge oss for mye, bare akkurat passelig! Passelig er nok! (dette gjelder også eksamen!)


• Være snille mot oss selv ;)

Jul er stemningen over livene våre, ikke bare kakene (som jeg uansett er allergisk for)... Embrace it, sisters!

- Merete Nathalie

Kan julen brukes opp?

Kan julen brukes opp?

Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger, etter at folk prøver å kvele meg og gleden min med sin teori: At man ikke skal ha julestemning før 1. desember, og hvis den kommer tidligere, bør man forsøke å skru den av, for så å skru den på igjen i desember og håpe at følelsen er der da. Hvilket de sier at den sjelden gjør, hvis julestemningen har inntrådt i oktober eller november. It’s like a curse. (Og kanskje er det det?)

Min teori, kjøre søstre, er på den helt andre siden:

Det er lov å omfavne julefølelsen når den kommer! Uansett når den kommer! For det er en stemning fylt av fred og glede, og den må nytes til det fulle! Det fungerer for meg! Jeg har aldri så lite med julestemning på lager at den er oppbrukt til desember!

Det handler om å kjenne på følelsen – så kan kakemenn og julebrus og mandariner og julemusikk få vente – men nyt følelsen og øyeblikket, nyt skjønnheten!

Kjære søstre, ikke fortreng julefølelsen deres! For den er jo nydelig!

Med sterk oppfordring og hilsen
- red.

Winter wonderland

I går - 29. oktober 2008 - la den første snøen seg som et mykt dukketeppe over vår skjønne by! Vi våknet tidlig, i seks tiden (min kjære sønn har ikke stilt sin indre klokke selv om vi har stilt alle klokkene i huset), og ute kom det lodne snøfnugg dalende, til stor jubel! Min kjære lille ville bare ut å lage snømann (noe de også gjorde i barnehagen, selv om snøen minsket betraktelig i løpet av dagen), og jeg bare lo i ren barneglede... Kjenner på julelykken, jeg gleder meg så utrolig til advent... :D Det er virkelig en fantastisk tid... Og november er fantastisk... God november alle sammen ;)

*red.*

I want to spend my lifetime loving you

Moon so bright, night so fine

Keep your heart here with mine

Life's a dream, we are dreaming

*

Race the moon, catch the wind

Ride the night to the end

Seize the day, stand up for the light

*

I want to spend my lifetime loving you

If that is all in life I ever do

*

Heroes rise, heroes fall

Rise again, win it all

In your heart, can't you feel the glory?

*

Through our joy, through our pain

We can move worlds again

Take my hand, dance with me

*

I want to spend my lifetime loving you

If that is all in life I ever do

I will want nothing else to see me through

If I could spend my lifetime loving you

*

Though we know

we will never come again

When there is love life begins

Over and over again

*

Save the night, save the day

Save your love, come what may

Love is worth everything we pay

*

I want to spend my lifetime loving you

If that is all in life I ever do

I want to spend my lifetime loving you

If that is all in life I ever do

I will want nothing else to see me through

If I can spend my life time loving you

*

Et av Guds små mysterier...

Min kjære og sårt savnede venninne ble knivstukket til døde for et og et halvt år siden - og jeg har snakket med moren hennes flere ganger etter det... Jeg gav dem noen bøker til jul i fjor, som jeg håpet kunne være med å lindre, og har sendt kort til dem flere ganger... Men inntil i dag hadde jeg faktisk aldri besøkt graven hennes, litt fordi det er kronglete å komme seg dit, litt fordi at jeg da må stå ansikt til ansikt med min egen sorg...

Men jeg har tenkt sånn på det, og i dag hadde jeg fått lånt bil, så etter barnehagen gikk jeg og min lille sønn først og handlet litt på butikken, og deretter kjøpte vi to enkle, hvite, rosa og grønne roser, før vi kjørte til kirken der min sønn og jeg har snakket så mange ganger om at jeg og pappa giftet oss og fikk ringer på fingrene våre hver gang vi er forbi...

Og det er så underlig, det er så fantastisk og underlig og nydelig vakkert - et av Guds små mysterier. Livene våre er i sannhet et stort vevteppe av ørsmå tråder, der Gud på forunderlige måter leder det hele sammen... For akkurat da jeg kom frem, kom hennes mor også til graven... Og det var så sterkt og stort, og vi gråt og klemte masse, til min sønns store forundring. Og hun fortalte at de i sannhet har blitt bært av andre gjennom det hele, og det som virkelig gir dem styrke, er de menneskene som stadig fortsetter med å komme tilbake til dem igjen og igjen... Og gjennom tårer hilste hun meg med "Å! Er det virkelig deg?!"... Og Gud gav oss et fantastisk møte som bare Han kan, Han som arbeider på underfulle måter som vi aldri vil forstå. Det var trist og vakkert på samme tid, at jeg i dag fikk være den personen som ble sendt i hennes vei, jeg som savnet min venninne så mye og bare ville sette igjen to roser uten noe kort eller noen ting som fortalte hvem det var som hadde satt dem der, som bare ville gjøre det diskret uten å bli sett. Gud lot det at jeg ble sett likevel bli til en stor velsignelse!

Og vi snakket om det som begge tynger oss mest - at hun var så ung, bare 23 år, og hadde alle drømmer og fremtid foran seg, men fikk utrettet så lite av alt det hun hadde kapasitet til, for hun var så fantastisk og ressurssterk, og hadde en karakter helt utenom det vanlige, og en vilje til å være den som gjør tingene, som er der for de ensomme... Og jeg vil alltid, alltid fortsette med å fortelle historien om henne og hennes eksempel... Og det er så vondt, for mange av de ønskene og drømmene vi hadde for livet, var så like!! Vi var så sikre på at vi kom til å ha en tjeneste i verden sammen, at vi skulle reise til Afghanistan sammen, at vi skulle gjøre livet bedre for unge mennesker gjennom vår lærerpraksis... Og det gjør vondt.

Da den råe beskjeden nådde meg, var noe av det første jeg gjorde å bearbeide min egen sorg ved å sette ord på den, og jeg laget et dikt om henne, som jeg sendte til familien hennes og også las opp i begravelsen fordi familien ønsket det... Og i dag sa moren hennes enda en gang hvor enormt mye det betydde for dem, hvor ufattelig mye ordene mine kan gjøre, og at jeg virkelig har en gave, et talent som kan brukes til velsignelse for mange... Og for meg er det et kall: Å kunne være til velsignelse for andre sårede sjeler gjennom det jeg skriver...

Kjære Gud, velsign denne familien som mistet det umistelige, som fikk livene lagt i ruiner og mistet alt som var verd å leve for... Bær dem i Dine armer, Far...

Amen

Lykke...

Foto: Tvillingen min

Dagen i dag:

• Lang morgen i sengen...
• Morgensol...
  
• Sein frokost med lakrisrot-te og frokostTV...
• Tur til svømmehallen og leke masse i varmtvannbassenget...
• Gule og røde høstblader...
• Friskt, deilig høstvær...
  
• Leke ute i den største lekeparken i byen...
• Tur til Festninga...
• Maleriutstilling på Festninga - og avtalt at jeg også skal få være med å stille ut neste år...
• Spise gluten og melkefri pizza på restaurant i stedet for å spise hjemme...
• Lese bok...
• Leke med lillevennen og lage system på rommet hans...
• Hoppe trampoline...
  
• Besøke familie...
• Spise enda mer god mat...
• Gudstjeneste på kvelden...
• Tidlig i seng god og trett...

*Mmmmmmm*

Kjære alle medkvinner!

Jeg holder på med å lese en bok nå - Kvinnens skjønnhet / Captivating av John og Stasi Elderedge - og den har overbevist meg om en del ting underveis, selv om jeg ikke har kommet så lang enda! Håper jeg kan overbevise deg om noe av det samme..?

• Kvinnen er helt essensiel i skaperverket. Verden hadde på ingen måte vært den samme uten henne - verden trenger kvinner! Ikke bare på grunn av deres fruktbarhet - men på grunn av hele hennes vesen!
• Kvinnen er skjønnhet! Både i utseende og i hele sitt vesen - hun er myk og feminin og kjærlig og fremfor alt er hun en relasjonsskapning! Samtidig er hun vill og sterk og elsker eventyr!
• Kvinner ønsker å være ønsket, og å være uunværlige for noen - kvinner er brennende i sin hengivenhet...
  
• Kvinnen er den siste som ble skapt i skaperverket - hun er selve kronen på verket! Og hun har det aller mest kompliserte hjertet... ;)
  
• Når Bibelen beskriver at kvinnen ble skapt, bruker den uttrykket "ezer kenegdo" for å beskrive hvorfor det ikke var godt for mannen å være alene og hvorfor han trengte en kvinne. Gud lager altså en "ezer kenegdo" til Adam. Det betyr at Adam trengte en livreddende hjelper som han hadde et desperat behov for - og et motstykke, en til å stå ved hans side eller rett ovenfor ham, en som kunne kjempe sammen med ham. Denne noen var kvinnen!
  
• Verden ville vært ukomplett hvis noen av oss ikke fantes - her i verden finnes det en liten plass som bare vi kan fylle!
• Du er vakker! Du er skjønn! Du er nydelig! Du har et skjørt og fantastisk indre vesen ulikt alle andre skapninger - du er fullkomment unik! Du er skjønnhet!
  

Oppdateringer med flere gode nyheter kommer! ;)
*god klem*

sanger fra hjertet...

Majesty, majesty
Your Grace has found me just as I am
Empty handed, but alive in your hands...

Jeg gir Alt til Deg
For jeg vet Du vil ha det
Mine to fisker, mine fem brød
gir jeg til Deg...

- utdrag av lovsanger jeg elsker -


foto: tvillingen min

Minner...

I gode og onde dager i 3 år -

Mitt hjerte og min sjel...

.. mitt hjem der jeg er oppvokst!! Havet er en ufattelig stor del av mitt hjerte... Og det er min tvilling som har tatt bildene! De skal nytes! Klikk og se!


Bildet øverst på bloggen min har jeg stjålet fra tvillingen min... *red*

Prolog: Havet

Jeg er Havet, og Havet er meg.

Før, for uendelig lenge siden, da jeg enda var et ubekymret barn – om jeg noensinne var nettopp det – var vi en og en, Havet og jeg. Det var i en fjern tidsalder hinsides alt det jeg kaller Mitt Liv, før tidevannet omsider tok meg igjen og drog meg med ut på dypet. De første gangene klarte jeg å redde meg i land igjen, men etter hvert fikk Havet overtaket, og jeg kom meg ikke lenger nærmere land enn at jeg fikk sand mellom fingrene før jeg igjen begynte å drive utover. I beste fall kunne jeg håpe på å treffe en liten holme, der jeg kunne få trekke pusten før jeg atter en gang ble skylt av sted, mot nye, uante dybder.

Og jeg sluttet å kjempe den dagen det ikke lenger fantes noen krefter igjen til å kjempe med, da alt var oppbrukt og jeg var fullstendig tom. Da resignerte jeg. Da overgav jeg meg helt og holdent til Havet og dets utemmede vilje. Og jeg vennet meg til det, havets uforutsigbare kast, bølgenes umålelige styrke og de endeløse, hvileløse strømmene. Den enorme aggresjonen og den milde freden. Og dybden. Fremfor alt dybden.

Og som det ofte skjer når en oppholder seg for lenge i samme miljø, begynte jeg å tilpasse meg det. Havet ble mitt liv. Stormene var mitt sinn. Den mørke, endeløse havbunnen full av enda mørkere hemmeligheter og gamle skipsvrak, var hjertet mitt. Jeg nærte meg til og med av Havet, drakk og spiste av dets utømmelige beger. Øynene mine var så preget av sjøvannet, at ingen kunne møte blikket mitt der – alt de ville få se, var noen flytende, rastløse, uutrgunnelige og til tider voldsomme øyne, samtidig som de var vakre på en fortapt og ensom måte. De ville se øyne som speilet en sjel, men ingen blikk. De ville se noe som var preget av å være evig, som ikke ville forsvinne uten et under, en altomrystende revolusjon eller en eksplosjon av stjerner og ild.

Og akkurat da det stormet som verst, ble Havet, min forhatte og elskede fangevokter, min redning. Det ble som en flåte å klynge seg til, et fyrtårn å vende kursen mot for å slippe å forholde seg til den landfaste verden, noe begripelig når alt var umulig å forstå. Det var kjent, det var kjært, det var uhåndterlig og uforutsigbart, og det oppslukte meg fullstendig mens det drog meg dypt inn i dets våte favn. Det var min trøst, min elsker og venn, min motstander, min fiende og min sorg. Den var Mitt Liv.

Og jeg ble ett med Havet.

Og jeg tenker: Alvorlig talt, hvis dette er Livet, hvis dette er så bra som det blir, hvis det er dette som er alt, da vil jeg ha pengene mine tilbake. Jeg vil benytte meg av angreretten. Jeg vil sendes i retur. For hvis det er dette som er livet, så er det seriøst ikke verdt min mors fødselsrier. Det var ikke verdt smerten, for den smerten jeg har bært rundt på hele min livstid, er bare så alt for stor. Hun burde blitt skånet. Jeg burde blitt skånet. Og jeg tenker: Jeg er oppriktig talt blitt lurt. Kan noen gi meg pengene tilbake?

For dette er min smerte: Jeg er Havet. Havet er meg.

Helbredelse!

Der hvor ingen leger kunne hjelpe meg, har Gud hjulpet meg!

Ingen har kunnet fortelle meg hvorfor jeg er syk. Ingen har kunnet fortelle hva jeg må gjøre, hvordan jeg må leve og hva jeg kan spise for å holde meg frisk. Ingen har kunnet gi meg en liste over hva slags mat jeg kan spise og hva jeg ikke kan - ingen leger eller terapeuter eller spesialister.

Jeg har vært syk i fem år - og Gud har ledet meg skritt for skritt! Og nå endelig - etter å ha takket for helbredelsen jeg visste ville komme i flere år - har jeg endelig ikke vondt i magen lengre!! Halleluja! Og kreftene er også på vei tilbake!!

Gud er god, og det finnes ingen kraft som kraften i Jesu navn!!! All ære til Ham for min helbredelse der mennesker var i villrede, men Gud visste! AMEN!

*smile*

Det siste Letitia bildet... :)

Jeg lagde et kaldt og et varmt bilde... :) Gjett hvor mange arbeidsdager dette bildet krevde??? Utrolige 5 til 6 dager!!! (i motsetning til 2 og en halv dag på det andr ebildet...) -red.-

Denne brukte jeg :)

Og det er forresten en reklameplakat for klærne jeg har laget - kjolen/tunikaen, leggingsene og vesken :) Det er altså både en tekstil oppgave og en IKT oppgave :) Noen vil kanskje også kjenne igjen det som tidligere var min kjære, stripete jakke...? ;)

Nye Lost & Wanting

Bedre nå? :)

Hvilken er best? Waiting VS Wanting

STEM, FOLKENS!!!

*red.*

En sniktitt inn i Letitias verden... :)

"Bli glad igjen!"

En dag var alt nesten som det skulle være hjemme hos Letitia. Nesten alt stod der det skulle stå. Nesten alt var akkurat som vanlig.

Men det var så stille hjemme… Så tomt hjemme… Hvor var mamma? Og hvor var pappa? Nesten alle var der de skulle være i dag. Nesten alle gjorde alt akkurat som vanlig i dag. Men ikke mamma. Og ikke pappa.

Letitia listet seg rundt til hun fant mamma og pappa. De var ikke helt som vanlige i dag. De gjorde ikke de tingene de pleide å gjøre. De ble ikke glade som de pleide å være. De smilte ikke. De gråt.

”Bli glad igjen,” hvisket Letitia, mens mamma gråt et stort uværshav av tårer og pappa gav Letitia en klem. ”Det er ikke alltid så enkelt,” sa pappa. ”Noen dager er smile-dager og andre dager er gråte-dager. Gå ut og lek litt, vennen min.”

Letitia gikk fra mamma og pappa med tunge skritt. Hvor var det blitt av mamma sitt smil? Hvorfor ble ikke pappa glad? Hun bestemte seg for å finne ut en måte hun kunne gjøre pappa og mamma glad igjen på.

Hun la seg ned mellom blomstene og tenkte, la seg ned midt i mellom alle verdens aller fineste blomster, i tusenvis av forskjellige farger, og tenkte blomstrete, røde og gule tanker mens blomstene kilte henne mellom tærne.
”Nei, jeg må ikke leke nå!” sa Letitia til seg selv og reiste seg opp. ”Jeg må skynde meg og finne ut hvordan pappa og mamma kan bli glad igjen.”

Letitia satte seg ned ved den lille bekken med beina nedi vannet. Det var et godt sted å sitte og tenke. Vannet kilte henne under føttene som hundrevis av bitte små delfiner som kom hoppende nedover bekken og prøvde å bite tærne hennes, mens hun tenkte sprudlende tanker og lo.
”Å nei, mamma er jo lei seg,” husket Letitia plutselig, og tok på seg skoen sine igjen for å dra og lete videre etter noe som kunne gjøre mamma glad.

Hun ruslet bortover veien. En dame med hvitt, langt hår stod like ved gangfeltet med to fullstappede poser fra butikken i hendene sine. De var så knugende fulle at det nesten fløt over. Plutselig hoppet noen epler ut av den ene posen, og hoppet av sted nedover veien så fort de kunne. ”Oi, oi, oi,” sa damen. ”Hva skal jeg gjøre nå?”

Så fort hun kunne løp Letitia etter eplene, kastet seg over dem og fanget dem en for en, som en fisker som kastet garnet sitt for å få tak i alle fiskene. Da hun hadde fakket hver eneste eple-rømling, samlet hun alle eplene i kjolen sin og gikk og gav dem tilbake til den hvithårede damen. ”Tusen, tusen takk, min lille hjelper,” sa damen med englehåret og gav Letitia et eple, en svær slikkepinne og et stort kyss på kinnet. ”Det hadde jeg aldri klart på egenhånd! Du er snill, du.”

Letitia slikket på slikkepinnen og gikk og satte seg mellom mammas bringebærbusker og pappas plommetrær og kjente hvor deilig, deilig den søte smaken var på tungen hennes. Pus kom også og ville ha slikkepinne, og hun strøk seg tett inntil Letitia og gav henne en kjempe kos som nesten veltet henne over ende. Da begynte Letitia å le. Men så ble hun lei seg og begynte å gråte, og løp og gjemte seg bak garasjen.

”Hvorfor er du lei deg, vennen min?” En god, trøstende arm la seg rundt Letitia sine skuldre.
”Mamma og pappa er lei seg, og jeg finner ikke ut hvordan jeg kan gjøre dem glad igjen,” snufset Letitia.
”Men hva har du gjort i dag, da?”
Letitia hikstet mens hun fortalte om blomstene, bekken, den gamle damen med eplene og slikkepinnen som hadde sagt hun var snill, om pus og hvor glad hun hadde vært før hun husket at mamma var trist.

”Vennen min, du ble glad av de fine blomstene, av det deilige vannet, av å kunne hjelpe damen, av å høre at hun sa noe fint til deg, av å få eple og slikkepinne og over å få være sammen med pus og få kos av ham. Tror du kanskje at noen av de samme tingene som gjorde deg glad, kan gjøre mamma og pappa glade igjen?”

Letitia tørket bort tårene sine og smilte igjen. Nå hadde hun en plan. Hun løp av sted og samlet sammen alle tingene hun trengte, samlet og ordnet og styrte, så alt skulle bli kjempe fint og kanskje helt perfekt, for nå visste hun at det kanskje fantes en sjanse for å få mamma og pappa til å smile!

Letitia gav mamma blomster og pappa resten av slikkepinnen, og hun gav dem hver sin bøtte med vann og såpebobler i til føttene sine og hvert sitt tørkepapir til å tørke ansiktene med. ”Pappa, jeg er så glad for at du forteller historier til meg,” sa hun og gav pappa et kyss på kinnet. ”Mamma, du er så flink til å lage kake,” sa hun og gav mamma en klem.
”Vår kjære, dyrebare skatt!” sa mamma og pappa, og gav Letitia en diger klem tilbake.

”I dag har du gjort noe fantastisk flott for oss!”
Pappa og mamma smilte og lo mens de klemte Letitia godt.
”Du har gjort fine ting for oss, gitt oss gaver, sagt gode ting, gitt oss klemmer… Og noe av det beste du gav oss i dag, var tid – tid til å være lei oss, tid til å bli glad igjen og tid sammen med deg.”
Og de fortsatte med å le og klemme før de alle gikk ned på kjøkkenet for å bake kake og lese bok.
Nå var alt helt slik som det skulle være!

Merete, april 2008

Et år er gått...

... Siden Elins liv ble stjålet. Må Gud velsigne familien hennes som skal overleve selv om det synes umulig. Må Gud beskytte alle andre kvinner som lever med frykt for at en mann skal gjøre dem noe vondt - må Gud beskytte deres liv og fri dem ut i tide. *AMEN*

Inntrengeren

En inntrenger i mitt hus
som gjør alle tingene jeg alltid gjør
som sier ordene jeg alltid sa
som ser litt ut slik som jeg gjorde før

En inntrenger i mitt hjem
som virker så fremmed, men kjent likevel
som gjør rare ting som jeg ikke forstår
som virker så usikker på seg selv

En inntreneger i mitt rom
som rører ved alt det som var privat
som røver og plyndrer og roter alt til
som søler til kjærligheten med hat

En inntrenger i min seng
som stryker mitt hjerte og slår mot mitt kinn
som tar over mere og mere av meg
som presser seg på i mitt innerst sinn

En inntrenger

-- working progress --

Uvær

Ikke meg
Ikke nå
Det er ikke snø
som svever ned fra himmelen
og legger seg som hvite dotter i mitt hår
Det er engler

Ikke slik
Ikke som dette
Det er ikke regn
som grådig plasker ned
og suger seg fast i alt det kommer over
Det er skygger

Ikke igjen
Aldri mer
Der er ingen storm
som brøler hissig over mitt hode
og skubber rundt på selve tidens tilværelse
Det er angst

Ikke meg
Aldri meg
Det er ingen kart
som åpenbarer seg i lyset
og gir meg svaret på Livets Plan
Det er sannhet

-- working progress --

Sorger

Sorger
Over hva man er
Hva man ikke er
Hva man var
Og hva man engang kunne ha blitt

Sorger
Over hva man gjør
Hva man ikke gjør
Hva man gjorde før
Og hva man aldri noensinne kan gjøre

Sorger
Over hva man har
Hva man ikke har
Hva man hadde
Og hva man aldri skulle ha mistet

Livets spørsmål

Kan du elske
hvis du aldri har blitt elsket?
Er du fri
hvis du aldri har vært fanget?

Har du glede
hvis du aldri har kjent smerte?
Er du frisk

hvis du aldri har vært syk?

*
Kan du elske

uten å elske deg selv?
Har du frihet

hvis du selv ikke tilgir?
Har du glede
hvis du volder andre tårer?
Har du tapt
hvis du mister kontrollen?

*
Kan du elske
selv om du har mistet?

Er du fri
selv om du er bundet?
Har du glede
selv om du har tårer?
Kan du leve
selv om du skal dø?

Ikke lenger helt meg selv

Jeg er ikke hva jeg var
og vet ikke hva jeg blir
Jeg renner ned en drønnende steinrøys
som kjemper for sitt revir
*
Jeg kan ikke hva jeg kunne
og vet ikke hva jeg skal
Jeg vandrer i et dundrende uvær
i stormkast og døvende skrall
*
Jeg ser ikke veien jeg gikk på
og vet ikke hvor jeg skal gå
Jeg drukner i en flommende elv
der kulden er ensom og rå
*
Jeg tviler på det jeg visste
og vet ikke hva jeg skal tro
Jeg kastets inn i det flammende hav
et hav av ild og mitt blod
*
Jeg blir aldri hva jeg var
og vet ikke hva som kommer
Jeg ises ned av en sitrende kulde
og venter på evig sommer

Blå tanker

Summende, svirrende
evig forvirrende
Vonde, beryktede
evige fryktede
Dypblåe tanker
som kaster sitt anker
og drar meg med ned
hvor det ei finnes fred
*
Klamrende, dvelende
evige kvelende
mørkeblå lykter
som vet at jeg flykter
og alltid forfølger
som tidevannsbølger
og kaster meg ned
Jeg får ikke fred
*
Gråtende, druknende
kjempende, slunknende
Angst og fortvilelse
må ha befrielse
Fanget i gitter
av verden så bitter
og tanker så blå
Nå må de snart gå
*
Tryglende, bedende
sjelden de ledende
tanker av tvil
langs den blåkledde mil
En lengtende nød
etter liv – ikke død
jeg gråt og jeg led
nå må jeg ha fred

Ensomhet

Som en blind
som får høre om farger
Som en døv
som ser på musikk
Som et selskap
helt uten latter
Som øyne
som aldri ser blikk
*
Et hav
av usagte ord
Tomhet
som fyller en jord
*
Som et lys
som ikke sprer varme
Som åpent hav
uten land
Som elskere
fulle av harme
Som et sandkorn
uten en strand
*
Ensomhet

Eg. Aleina

Eg.
Aleina.
Ingen over.
Ingen ved sida.
Det er einsemd.

Sola, regnet og mørket

Sola står opp
over dei glade og dei triste
Sola går ned
over dei som har og dei som har miste
Sola skin
på dei som veit og dei som visste
*
Regnet drypp
på dei som gir og dei som røver
Regnet sildrar
på dei som kan og dei som øver
Regnet høljar
på dei som gir opp og dei som prøver
*
Mørket sig inn
for dei som smiler og dei som smilte
Mørket kjem
for dei som sleit og dei som kvilte
Mørket dreg
for dei som trur og dei som tvilte

Må man lage surrealistisk selvportrett, så må man!