Farvel, Elin

*

Den vakreste, skjøreste, skjønneste kvinne
Et strålende lys som bare må skinne
En trofast disippel, så stø i sin tro
Vår Elin har dratt til stedet uten bro
*
Standhaftig og modig, så hel i sin ferd
Visste så godt hva et smil er verd
Romslig på klemmer og gode ord
Uten deg, Elin, er verden så tom og stor
*
Full av latter, så hjelpsom og blid
Så kjærlig at hun tok seg alltid tid
Så full av tanker utover seg selv
Så ung og frisk, men morgen ble brått til kveld
*
Så full av drømmer, så full av håp
Så altfor kort tid mellom gravferd og dåp
Men levde et liv så rikt uansett
Et liv fylt av alt som er godt, sant og rett
*
Så ren og uskyldig, så gjennomført god
Så flittig at hun kunne jobbe for to
Oppriktig og ærlig, hun sannelig var
et av vår Himmelske Fars prakteksemplar
*
Vår engel i blant oss måtte fare
tilbake til Himmelens hærskare
Vi vet at hun lever om hun enn dør
Lever bak Himmelens mystiske, hellige slør
*
Men mellom oss er nå et hav av tårer
Vi driver i båten og har ingen årer
Vi håper og vet vi skal treffes igjen

Du elskede barn og høyt savnede venn

*