Blå tanker

Summende, svirrende
evig forvirrende
Vonde, beryktede
evige fryktede
Dypblåe tanker
som kaster sitt anker
og drar meg med ned
hvor det ei finnes fred
*
Klamrende, dvelende
evige kvelende
mørkeblå lykter
som vet at jeg flykter
og alltid forfølger
som tidevannsbølger
og kaster meg ned
Jeg får ikke fred
*
Gråtende, druknende
kjempende, slunknende
Angst og fortvilelse
må ha befrielse
Fanget i gitter
av verden så bitter
og tanker så blå
Nå må de snart gå
*
Tryglende, bedende
sjelden de ledende
tanker av tvil
langs den blåkledde mil
En lengtende nød
etter liv – ikke død
jeg gråt og jeg led
nå må jeg ha fred