En inntrenger i mitt hus
som gjør alle tingene jeg alltid gjør
som sier ordene jeg alltid sa
som ser litt ut slik som jeg gjorde før
En inntrenger i mitt hjem
som virker så fremmed, men kjent likevel
som gjør rare ting som jeg ikke forstår
som virker så usikker på seg selv
En inntreneger i mitt rom
som rører ved alt det som var privat
som røver og plyndrer og roter alt til
som søler til kjærligheten med hat
En inntrenger i min seng
som stryker mitt hjerte og slår mot mitt kinn
som tar over mere og mere av meg
som presser seg på i mitt innerst sinn
En inntrenger
som gjør alle tingene jeg alltid gjør
som sier ordene jeg alltid sa
som ser litt ut slik som jeg gjorde før
En inntrenger i mitt hjem
som virker så fremmed, men kjent likevel
som gjør rare ting som jeg ikke forstår
som virker så usikker på seg selv
En inntreneger i mitt rom
som rører ved alt det som var privat
som røver og plyndrer og roter alt til
som søler til kjærligheten med hat
En inntrenger i min seng
som stryker mitt hjerte og slår mot mitt kinn
som tar over mere og mere av meg
som presser seg på i mitt innerst sinn
En inntrenger
-- working progress --
8 kommentarer:
Det går litt i de melankolske linjer for tiden, fordi mitt selvvalgte tema er "Ikke lenger helt meg selv"... :) *merete*
Hm.. Denne gangen skjønner jeg faktisk ikke helt hva du snakker om ?!?
En person som er blitt syk og som stadig føler seg mer og mer fjern fra sitt "egentlige" jeg?? Kanskje en person som er blitt så alvorlig syk og ikke klarer å holde humøret oppe, men lar seg spise opp av tilstanden sin?? En blir en person en egentlig over hode ikke ønsker å være.. Men skjønner ikke helt at kjærligheten blir til hat? En person som lar sin egen fortvilelse gå utover de hun er glad i, inkludert seg selv??
Hehe.. Har visst rukket å endre brukerbilde mellom de to kommentarene.. :)
Ha en nydelig dag!!
Likte det nye bildet ;)
Når du opplever en svært opprivende opplevelse i livet, som sykdom hos nære venner/familie/deg selv, dødsfall, katastrofer og annet, kan du få en "utenfor deg selv følelse", du er ikke lenger den du var før, og den nye personen inni deg, den som har blitt merket av livet, er som en fremmed. Du kjenner den ikke igjen, den er så fremmed fra den ubekymrede personen du pleide å være før... Som om det har flyttet en fremmed inn i deg! ;) Men at du ikke forstår noe (selv om jeg trodde det var alt for opplagt), ser jeg ikke på som dumt nødvendigvis... Hvis du forstår alle diktene i en diktsamling første gang du leser den, da har den jaggu ikke lang leve tid og har mindre sjanse for å bli gitt ut... Det må liksom henge noen spørsmål i lufta som svever litt, mens andre må du få lettere tak på... Eller noe... :)
Kjærligheten med hat... Der tenker jeg på hat mot en sykdom, eller en person som var skyld i dødsfallet... Ulne, negative følelser du nesten trodde du var "for god til å ha", at du kunne klare å holde på kjærligheten uansett, no matter what... Eller at du har blitt såret uendelig dypt av din elskede, og selv om du fremdeles elsker ham, så forakter du ham også dypt og inderlig... Det er noe med det at en ikke helt hadde trodd at alle disse negative følelsene og holdningene og tankene kunne finnes inne seg selv før en ble stilt mot veggen, mot et ultimatum... :)
Givende å lese bloggen din synes jeg! Du er flink til å settebokstaversammentilord som blirtilsetninger som girklangbunn i mitt indre menneske ogfårmegtilå tenkepånyemåter..! Du æ go! Heia Merete! Klæmmm :)
*tusen takk, kristin*
*rødme*
:-D
Legg inn en kommentar