onsdag 27. juni 2007
Ferden
Han hadde sendt begge bokmanuskriptene til redaktøren og begge skulle utgis i bokform. Det hadde vært et effektiv år, to fullførte romaner. Og han hadde gitt bort penger til ”Sjelenes hvile”, i håp om at bøkene skulle selge.
Han hadde sett på havet, sett på fjellene, sett på skogene, sett på åkrene.
Og han hadde tenkt.
Når var det det hele stoppet opp og han hadde gått inn i en sirkel som fanget ham, som kastet ham lengre og lengre inn jo mer fast bestemt han var på å komme ut av den? Hvor var det alt gikk galt?
Var det den første gangen han selv virkelig hadde sveket? Eller hadde det hendt før, den gangen noen svek ham selv i barndommen?
Slik hadde han kretset og kretset rundt de samme tankene, han hadde bedt, han hadde sluppet taket. Sluppet taket på livet, på kontrollen, på seg selv slik han nå var.
Og han hadde lyttet. Lyttet til vinden som suste, til raslingen i blader, til bølger som slo mot klipper og strender, til endeløse, meningsløse ”Hei”. Til sist hadde han hørt det, nesten som et stille hvisk, innimellom alt det andre: Levi. Navnet hans. Utallige ganger var det nesten som om han fornemmet dette ene ordet: Levi.
Han fant igjen lengselen i hjertet sitt. Lengselen etter livet, etter utfordringer, etter et fast og trygt holdepunkt, etter å gi kjærlighet. Hele tiden mens han vandret og stadig vandret videre.
Og han hadde badet. Badet seg i sol, badet seg i rent, strømmende vann som frigjorde ham, vasket ham fra innerst til ytterst og fornyet ham, slik bare levende vann kan.
Han hadde tenkt gjennom sin egen historie, sin fortid. Han hadde tilgitt alt grumset og tillatt det å være en del av hans fortid, en tid som ligger bak og ikke betyr noe lengre, en tid som ikke kan forandres, bare godtas og forsones med.
Han hadde sett på veiene, sett på blomstene og gresset, sett på menneskene som er like forgjengelige som dem. De tror de skal leve alltid, og glemmer at livet er å leve og å dø.
Og han tenkte på døden. Hadde tenkt romantisk på en skjebne lik den Noah fikk. En dag er vi her, en dag er det over, og hva har vi igjen da? Personligheten vår. Karakteren. Kjærligheten.
Han fant igjen en drøm i hjertet sitt. Langt der inne et sted, fantes det en inderlig drøm, en lengsel, et ønske, og en skjult styrke til å kaste seg etter det uten å se seg tilbake.
Han hadde sluppet taket og funnet igjen livet.
Og til sist hadde han vendt hjem igjen, hjem til henne han elsket.
Utdrag fra romanen min - "Som dine dager er"
fredag 15. juni 2007
Den himmelske mann, sitater
onsdag 13. juni 2007
Ettertanker...
*sende gode bønner til min tante som ble enke etter to måneder*
Den himmelske mann, sitat 4
side 264
tirsdag 12. juni 2007
Artikler til vurdering :)
*RIIIIIIIIIIIIIIIIIIING*
-red-
Den himmelske mann, sitat 3
side 228
mandag 11. juni 2007
Kjære, himmelske folk!
Noe av det som broder Yun gjorde som var så fantastisk, og hjalp ham til å leve tett, tett inntil Jesus, var at han brukte mye tiden på å meditere over Guds ord og pugge Bibelvers!! Jeg oppfordrer alle til å pugge bibelvers når dere ikke vet helt hva dere skal be om eller hvordan dere skal søke Guds nærvær en dag! Det er en hellig måte å meditere på, og utruter oss kraftig! Begynn gjerne med ting du nesten kan, og skriv gjerne ned hvile vers du har pugget!
Josva 22, 5:
"Men legg omhyggelig vinn på å leve etter budet og loven som Moses, Herrens tjener, gav dere: at dere skal elske Herren deres Gud og alltid gå på hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel."
Den himmelske mann, sitat 2
På grunn av ulydigheten og min manglende respekt for Herren, kona mi og medarbeiderne mine, måtte jeg i fengsel for andre gang. Herren så jeg var utslitt av tjenesten, og han lot meg derfor i sin nåde få hvile en stund bak lås og slå og bli undervis om indre åndelig liv.
Hvis du er en Herrens tjener, la meg oppfordre deg, vær så snill, vær ydmyk og pass på at du ikke gjør de samme feilene jeg gjorde. Herren Gud er sjalu og vil ha oss bare for seg selv. Han elsker sjelene våre. Hvis vi setter noe foran forholdet til Jesus – også arbeidet for ham – går vi i fella. Hvis du er utbrent, stans. Hvil! Lampen trenger hele tiden å bli fylt av Herrens olje, ellers vil lyset ditt bli blåst ut. Husk at ”… hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.” Men dere ville ikke… Men Herren stunder etter å være nådig mot dere. Derfor reiser han seg og vil vise dere miskunn. For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham! (Jesaja 30, 15 og 18)
side 208
Den himmelske mann, sitat 1
”Du må få deg hvile. Vær ikke redd. Gjør bare som jeg sier. Se ikke på omstendighetene, se ikke på deg selv, og se ikke på andre. Be mer, og du skal få se min herlighet.”
side 104