Kjønnsnøytral ekteskapslov - en liten gjennomtenkt idé?

Vi står på trammen til å bli det første landet i verden med en kjønnsnøytral ekteskapslov – uten at folket helt skjønner hvorfor eller skjønner hva som skjer, og uten at vi har noen anelse om konsekvensene det vil medføre. Høres ut som en god idé?

Allerede i 2005 ble kjønnsnøytral ekteskapslov programfestet i Ap, SV og Venstre. I mai 2007 sendte Barne- og likestillingsdepartementet ut et høringsnotat til forslag om ny ekteskapslov, som altså er kjønnsnøytral, og departementet vil bearbeide lovforslaget i løpet av høsten for å legge det frem for Stortinget, som trolig vil stemme over loven rundt påske 2008. Slik som det ser ut nå, er det flertall på Stortinget for denne loven!

Problemet med en slik lov er at det ikke finnes en eneste utredning, konsekvensanalyse, argumentsamling eller faglig konferanse om forslaget. Det finnes ingen ekteskapslovutvalg som består av fagfolk og politikere som drøfter saken og ser alt fra barnas side. Det finnes heller ingen god forskning om barn som vokser opp med to kvinner eller to menn som foreldre, da alle disse er svært mangelfulle og lider av alvorlige metodesvakheter. Det er altså fullstendig uforsvarlig å vedta en slik lov!

I Frankrike i 2005 kom det også opp et forslag om kjønnsnøytral ekteskapslov, og resultatet av det var at 30 politikere og fagfolk jobbet med saken i et års tid. De hadde et gjennomført barneperspektiv, der barna og ikke de voksnes krav og ønsker stod i sentrum. De var også bevisste på at forskningen og erfaringen omkring barn i homofile forhold var så mangelfulle at de fulgte føre-var-prinsippet. Altså ble konklusjonen at Frankrike ikke skulle ha en kjønnsnøytral ekteskapslov, og heller ikke åpne for homofil adopsjon og kunstig befruktning av lesbiske (hele den franske rapporten eller det engelske sammendraget kan leses på www.MorFarBarn.no). Det er uansvarlig av Norge å ikke ta et slikt samfunnsrevolusjonerende lovforslag like seriøst og ikke legge forkningsfakta i lyset! Forslaget bør i det minste utsettes til den mangelfulle forskningen er blitt god nok.

Også Sverige har hatt oppe et lovforslag om å gi homofile rettigheter til å adoptere. Samtlige adopsjonsforeninger, Barneombudet, Redd Barna, Socialstyrelsen, det statlige adopsjonskontoret NIA og en rekke fagfolk gikk imot forslaget, og da særlig på grunn av mangelfull forskning. Likevel ble forslaget vedtatt. Hvordan kan det skje? Og dessuten – faktum er at ingen av landene som avgir barn til Norge, godtar homofil adopsjon.

At homofile inngår partnerskap i stedet for ekteskap, er ikke diskriminering, men differensiering og en velbegrunnet forskjellsbehandling. En slik saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling skjer overalt i samfunnet, i medlemskap, aldersgrenser, lønnsvilkår og kjønnskvotering i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og i hele lovverket. Men det er ingen som kaller det diskriminering av den grunn.

I sin natur er tokjønnede og enkjønnede forhold forskjellige, de kan aldri bli like, og derfor er det naturlig å differensiere mellom dem. Vårt hovedfokus burde ikke være at homofile ikke får gifte seg, men heller hvor flott homofile faktisk har det her i landet, så de kan leve åpent sammen og også inngå en varig forpliktelse på lik linje med ekteskap. Et partnerskap har alle de samme rettighetene i forhold til hverandre som et ektepar har, bortsett fra når det gjelder barn. Skulle homofile en dag få lov til å adoptere, bør dette heller innlemmes i partnerskapsloven, ikke i ekteskapsloven! Det er fornuftig å holde disse to adskilt, da disse to som nevnt aldri kan bli like. Et ekteskap er per definisjon et samliv mellom mann og kvinne – et samliv som bærer frukt og bringer generasjonene videre.

På toppen av det hele vil dette nye forslaget kun berøre en promille av Norges voksne befolkning! Ca en prosent av den voksne befolkningen er homofile, mens bare ca en promille lever i partnerskap. Skal vi virkelig revolusjonere hele vårt samfunn og vår tenkemåte på grunn av en så liten minoritet?

Hva ønsker vi for våre barn? Skal de vokse opp i et samfunn der kjønnsideologien er så radikal at det er en stadig økende forvirring og usikkerhet omkring kjønn og seksualitet, identitet og selvbilde hos de unge? Der det står eksempler om mamma og mamma i mattebøkene? Hvis svaret er nei, så si nei! Ta ansvar! Avverg denne hastverksloven!


Kilder: www.MorFarBarn.no, www.JatilEkteskapet.no, www.ekteskapet.no, www.marriagewatch.org/issues/parenting.htm