Utdrag 1

Troen, selve kjernen i livet, syntes å være borte. Tilbake var det et isende kaldt, sort hull som nærte seg av restene og sugde inn all livskraft som kom inn i en radius på fire meter rundt henne. Ensomt.

Hun gikk bort til vasken og plasket vann i ansiktet, men like etterpå føltes alt tørt igjen. Innskrumpet, oppslukt, bistert. Fylt opp av mer sand enn en ørken. Hun ville gråte, men det fantes ikke tårer. Ville skrike, men det fantes ikke stemme.

Hun gikk og kastet forskjellige ting opp i sekken på måfå i de øyeblikkene da skjelvingene ikke var for store. Prøvde å kaste tomrommet oppi der sammen med klær og tannbørste og mat.

Da hun hadde kommet seg ut av leiligheten, klarte hun ikke å låse etter seg. Nøklene søkte stadig ned mot jordoverflaten, men kom ikke lengre enn til plankene under føttene hennes. Hun satte seg ned på det øverste trappetrinnet og pustet ukontrollert, hev etter pusten.

Steg hørtes nede i trappen.

Hun hev seg inn mot veggen, men rakk ikke å reise seg før en ung mann på hennes egen alder stod rett nedenfor henne med et spørrende ansikt.

Hun ville rope ”HA DEG VEKK!” til ham, kaste sekken i ansiktet hans og løpe av sted alt hun orket. I stedet vendte hun hodet inn mot veggen og lukket øynene.

”Du, er alt bra med deg, eller?” Den unge mannen rørte forsiktig ved skulderen hennes, og hun trakk den til seg som om noen hadde brent henne. Han kikket rolig inn i det ville blikket hennes. ”Planlegger du å reise bort over lengre tid?” spurte han og nikket mot sekken hennes.

Ordene ville ikke komme ut av henne. Hun kikket oppover trappene og søkte med blikket etter en fluktrute, som et villdyr som har vært innestengt for lenge.

Han nikket stille og flyttet seg ut av veien hennes. ”Kom tilbake, da, og fortell meg det hvis du finner det du søker et sted.” Han gikk oppover trappene og var borte.

Porten var åpen. Hun tok sats og løp ned alle trappene, løp ut døren, løp langt bortover veien. Finne det hun lette etter? Hun kom aldri til å finne det. Det eneste hun søkte tilhørte nå en annen verden.

En vårmorgen - tro