Vinter

Hvis livet hadde årstider, så er det vinter i mitt liv nå.

Våren er det nye, sprudlende livet, gleden, de gode ideene, våren er håp.
Sommeren er berusende varme, frihet, fred, ro, barnlig og lykkelig lek, sommeren er kjærlighet.
Høsten er mild og avventende, sterke følelser og stille stunder, fyrverkeri av farger, sterke stormer og kyss fra solen, høsten er ettertanke.

Vinteren er kald og ugjestmild, mørk og uendelig lang, vinteren er død over livet og endeløs dvale. Vinteren er sorg og utmattelse, den er tap og resignasjon, den er stille, uuttalt fortvilelse.

Av og til titter solen frem, smiler mot snøen og hvisker at våren igjen vil komme.

Men mest av alt er det stille, mørkt og ensomt.
Til våren atter en gang kommer med sin forløsning.

[Utdrag fra Nichole Nordemans sang "Every Season" om hvordan Gud er alle årstidene:]

"And everything in time and under heaven
Finally falls asleep
Wrapped in blankets white, all creation
Shivers underneath
And still I notice You
When branches crack
And in my breath on frosted glass
Even now in death, You open doors for life to enter
You are winter"

*red.*

Hvorfor

Min kjære tvilling skrev en gang at livet ville blitt bedre uten alle "hvis"ene... For min del er ikke "hvis" noe problem, men alle mine "hvorfor" har derimot stort forbedringspotensiale. Å spørre seg selv de umulige hvorforspørsmålene, gjør bare det håpløse enda mer uforståelig. Så jeg jobber med å hvile i meg selv, i situasjonen og føle det jeg føler, uten å spørre "hvorfor".

Men heldigvis er ikke alle hvorforspørsmål like vanskelige å svare på. De er ikke alle like vrange. Hvorfor folk velger å få sitt første barn, er for meg et litt større mysterium, men hvorfor de velger å få sitt andre er mye mer åpenlyst.

Fordi man allerede har ett.
Fordi man elsker det barnet man har så uendelig mye høyere enn man trodde det var mulig å elske.
Fordi det lille barnet er så ufattelig mye mer fantastisk enn man kunne ha forestilt seg på forhånd.
Fordi man vet at også det neste barnet vil bli et akkurat like nydelig og fullkomment mirakel som det første barnet.
Fordi barn gir så utrolig mye mening i tilværelsen - også de dagene som er fullstendig meningsløse. Man kan ikke bare legge seg ned og gi opp, for barnas skyld kjemper man videre og vinner.


*red.*

Dagens daglige brød:

Henta fra Nye Levende Bibelen oversettelsen av Det Nye Testamentet:

"Jeg etterlater meg en gave, og det er fred. Dere skal få av min fred, den freden som ingen her i verden kan gi dere. Derfor skal dere ikke være urolige og redde."

Johannes 14, 27

Originalen er også svært vakker:

"Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet!"

Nyt desemberdagen og ha fred med Gud! :)
*red.*