TODAY

Today
Wedding song for Silje & Jan-Otto

Av: Martin og Merete

A whole new world
Like no world we’ve ever known before
A whole new start
On the road of two young, loving hearts
As time goes by
The sky will bring us sun and clouds
But most important of all
Is that we hold on to our vows

A whole new song
Like no song we’ve ever sung before
With whole new words
And a melody which both our hearts adore
And as we sing
The tones will lead us high and low
But most important of all
Is that the tones will always flow

Today
I give you the most precious of vows
I give my “yes”
And today
I give you the most precious of gifts
I give my life
And now we’re husband and wife

A whole new painting
Like no one we ever painted on before
With brushes kind
And canvas that are always on our mind
And we will paint
With white and red and black and blue
But most important of all
Is that we paint, both me and you

Today
I give you the most precious of vows
I give my “yes”
And today
I give you the most precious of gifts
I give my life
And now we’re husband and wife

A brand new truck
Like no truck that we ever drove before
An engine strong
Built on love and trust and holding on
And as we drive
The road will lead us over hills and down
But most important of all
Is that our love is all around

Today
I give you the most precious I have
I give my heart
And today
I give you the most precious of gifts
I give my time
I’ll be yours and you’ll be mine

And today
I give you the most precious of vows
I give my “yes”
And today
I give you the most precious of gifts
I give my life
And now we’re husband and wife
And now we’re husband and wife
And now we’re husband and wife
And I give you my life

*

Hvor ingen trår

Hvor ingen trår

Alt som skulle vært usagt
Alt som skulle vært ugjort
Alt som en gang ble fratatt
Alt som av ulyst ble gitt bort

Alt som ble ribbet og plyndret
Alt som ble splittet og delt
Alt hvor de lystet og syndet
Alt som sakte ble kvelt

Alt som ble spyttet og hvisket
Alt som aldri fikk gro
Alt som for alltid ble mistet
Alt som ble myrdet av tro

Alt det som ingen grep fatt i
Alt det som ingen forstod
Alt ingen blandet seg inn i
Alt det de visste med ro

Sår

Der hvor ingen trår

Inntrengeren

En inntrenger i mitt hus
som gjør alle tingene jeg alltid gjør
som sier ordene jeg alltid sa
som ser litt ut slik som jeg gjorde før

En inntrenger i mitt hjem
som virker så fremmed, men kjent likevel
som gjør rare ting som jeg ikke forstår
som virker så usikker på seg selv

En inntreneger i mitt rom
som rører ved alt det som var privat
som røver og plyndrer og roter alt til
som søler til kjærligheten med hat

En inntrenger i min seng
som stryker mitt hjerte og slår mot mitt kinn
som tar over mere og mere av meg
som presser seg på i mitt innerst sinn

En inntrenger

-- working progress --

Uvær

Ikke meg
Ikke nå
Det er ikke snø
som svever ned fra himmelen
og legger seg som hvite dotter i mitt hår
Det er engler

Ikke slik
Ikke som dette
Det er ikke regn
som grådig plasker ned
og suger seg fast i alt det kommer over
Det er skygger

Ikke igjen
Aldri mer
Der er ingen storm
som brøler hissig over mitt hode
og skubber rundt på selve tidens tilværelse
Det er angst

Ikke meg
Aldri meg
Det er ingen kart
som åpenbarer seg i lyset
og gir meg svaret på Livets Plan
Det er sannhet

-- working progress --

Sorger

Sorger
Over hva man er
Hva man ikke er
Hva man var
Og hva man engang kunne ha blitt

Sorger
Over hva man gjør
Hva man ikke gjør
Hva man gjorde før
Og hva man aldri noensinne kan gjøre

Sorger
Over hva man har
Hva man ikke har
Hva man hadde
Og hva man aldri skulle ha mistet

Livets spørsmål

Kan du elske
hvis du aldri har blitt elsket?
Er du fri
hvis du aldri har vært fanget?

Har du glede
hvis du aldri har kjent smerte?
Er du frisk

hvis du aldri har vært syk?

*
Kan du elske

uten å elske deg selv?
Har du frihet

hvis du selv ikke tilgir?
Har du glede
hvis du volder andre tårer?
Har du tapt
hvis du mister kontrollen?

*
Kan du elske
selv om du har mistet?

Er du fri
selv om du er bundet?
Har du glede
selv om du har tårer?
Kan du leve
selv om du skal dø?

Ikke lenger helt meg selv

Jeg er ikke hva jeg var
og vet ikke hva jeg blir
Jeg renner ned en drønnende steinrøys
som kjemper for sitt revir
*
Jeg kan ikke hva jeg kunne
og vet ikke hva jeg skal
Jeg vandrer i et dundrende uvær
i stormkast og døvende skrall
*
Jeg ser ikke veien jeg gikk på
og vet ikke hvor jeg skal gå
Jeg drukner i en flommende elv
der kulden er ensom og rå
*
Jeg tviler på det jeg visste
og vet ikke hva jeg skal tro
Jeg kastets inn i det flammende hav
et hav av ild og mitt blod
*
Jeg blir aldri hva jeg var
og vet ikke hva som kommer
Jeg ises ned av en sitrende kulde
og venter på evig sommer

Blå tanker

Summende, svirrende
evig forvirrende
Vonde, beryktede
evige fryktede
Dypblåe tanker
som kaster sitt anker
og drar meg med ned
hvor det ei finnes fred
*
Klamrende, dvelende
evige kvelende
mørkeblå lykter
som vet at jeg flykter
og alltid forfølger
som tidevannsbølger
og kaster meg ned
Jeg får ikke fred
*
Gråtende, druknende
kjempende, slunknende
Angst og fortvilelse
må ha befrielse
Fanget i gitter
av verden så bitter
og tanker så blå
Nå må de snart gå
*
Tryglende, bedende
sjelden de ledende
tanker av tvil
langs den blåkledde mil
En lengtende nød
etter liv – ikke død
jeg gråt og jeg led
nå må jeg ha fred

Ensomhet

Som en blind
som får høre om farger
Som en døv
som ser på musikk
Som et selskap
helt uten latter
Som øyne
som aldri ser blikk
*
Et hav
av usagte ord
Tomhet
som fyller en jord
*
Som et lys
som ikke sprer varme
Som åpent hav
uten land
Som elskere
fulle av harme
Som et sandkorn
uten en strand
*
Ensomhet

Eg. Aleina

Eg.
Aleina.
Ingen over.
Ingen ved sida.
Det er einsemd.

Sola, regnet og mørket

Sola står opp
over dei glade og dei triste
Sola går ned
over dei som har og dei som har miste
Sola skin
på dei som veit og dei som visste
*
Regnet drypp
på dei som gir og dei som røver
Regnet sildrar
på dei som kan og dei som øver
Regnet høljar
på dei som gir opp og dei som prøver
*
Mørket sig inn
for dei som smiler og dei som smilte
Mørket kjem
for dei som sleit og dei som kvilte
Mørket dreg
for dei som trur og dei som tvilte

Mitt bidrag til Amnestys høstkampanje Tortur=Terror

Torturens land av mørke
10 Appeller
*
Et mørke
Så svart
At ingenting trenger gjennom
Så ondt
At alt preller av
Så fornedrende
At det omringer fullstendig
Og vitner om
Blod som stadig renner
*
Et lys
Så blendende
At det skingrer i hele kroppen
Så ubarmhjertig
At det skjærer opp sovende øyne
Så grusomt
At utmattelse er nær
Og vitner om
At de snart får svi
*
Et slag
Så flerrende
At huden går i stykker
Så borende
At den vrir seg inn til beinet
Så pinende
At barndomsminner visner
Og vitner om
At uskylden har druknet
*
To øyne
Så lysende
At begjæret stråler ut
Så blottstilte
At de fråder i egen forventning
Så gale
At de elsker hva de gjør
Og vitner om
At galskapen vil fortsette
*
Et mørke
Så dypt
At det kveler alt når alt er over
Så kompakt
At alt som finnes er flammende verking
Så ugjennomtrengelig
At tanker svirrer og svirrer i hodet
Og vitner om
En pinsel som ikke fortjenes
*
En besluttsomhet
Så sterk
At den nekter å gi seg
Så sta
At den aldri vil gi opp
Så fast
At den aldri vil si hva de ønsker å høre
Og vitner om
At det er overgriperen som er svak
*
Et mørke
Så endelig
At ondskapen vant til sist
Så fullstendig
At det ikke var mulig å kjempe i mot
Så evig
At torturen brakte dem til søvn
Og vitner om
At enda et liv ble røvet for tidlig
*

Et håp
Så skadet
At verden går i tusen knas
Så knust
At hjertet pines til døde
Så slitent
Men det nekter likevel å gi slipp
Og vitner om
At sannheten skal seire

*
En tåre
Så stille
At ingen kan høre den
Så knust
At hjertet bak skal til å dø
Så oppgitt
Over at alt dette måtte skje
Og vitner om
At vi aldri må glemme

*
Et liv
Like verdt å leve
Som ditt liv
Et menneske
Like verdt å elske
Som du er
En mann
Like verd å redde
Som din mann
Og livet vitner stille om
At din hjelp nytter

*

*

*

Vers som ikke ble med:

6:

En tvil
Som verker
I hvert et sår på kroppen
Som skjelver
Og ønsker at alt er over
Så skjør
At den snart ikke finnes mer
Og vitner om

En sjel som har tålt mye ondt

8:

Tortur
Så ubegripelig
At vi kan ikke forstå det
Så alvorlig
At de pines til døde uten en dom
Så vanvittig
At overgriperen er syk for livet
Og vitner om
At det er galskap at det fortsetter

10:

Et hån
Mot alt
Som lever, som puster, som er til
Mot alt
Som er godt, som er rett og riktig
Mot alt
Som er vakkert og verd å leve for
Og vitner om
At veien er stadig lang å gå

Jeg burde ikke

Jeg burde ikke

ville det jeg vil

tenke det jeg tenker

føle det jeg føler,

sier dere.

Også stemmer inni meg

sier det samme.

*

Som jeg har anstrengt meg

for å være en annen

- den jeg burde.

Bort med alle "burde"

som tar livet av meg!

*

Nå vil jeg møte

og lære å kjenne meg selv

uten å vurdere -

helt enkelt lese

det mennesket som er jeg

og ta det til meg.

*

Jeg tillater meg

å ville det jeg vil,

tenke det jeg tenker,

føle det jeg føler.

Dypt i det jeg er

vil jeg slå rot,

i den virkelighet

som er gitt meg.

*

DU - du er

den du er.

Når jeg er

den jeg er

kan jeg være

en partner,

en venn for deg.

*

Av: Margareta Melin

DU!

Alle andre klarer det
berre ikkje du
Ditt strev er ikkje verd noko
det må du ikkje tru
Dei andre er så flinke
alt dei kan få til!
Du vert nok aldri god nok
sjølv om du gjerne vil

Ingen andre klarer det
for det kan berre du
At du ikkje er verd noko
det må du aldri tru!
Berre du kan vere deg
og det er alltid bra
Så berre snu ditt øyre bort
når det var vondt dei sa

Verdifulle menneske

Om eit menneske står eller har vorte knekt
er det likevel så utruleg perfekt
Eit menneske er så verdifullt fordi
det er til! Det lever! Det er dets verdi
Ingen er meir eller mindre defekt
og alle som ein fortener respekt
Bak kvar ein fasade, bøygd eller rak
ligg eit verdifullt menneske bak