Min kjære, lille får et klistermerke hvis han smaker på litt av alt det vi har på bordet under middagen. Dette er en skikkelig gulrot for han, og han smaker på allverdens for dette lille klistermerkets skyld. I det siste trener vi også på å spise opp alt sammen, så hvis han også klarer det, så får han to klistermerker.
En dag hadde min kjære, lille og jeg vært utrolig flinke til å spise middag - vi hadde ventet lenge, sultne og tålmodige, jeg hadde lagd potetmos av fire nokså drøye poteter, og vi hadde gluten/melkefrie kjøttpølser. Og - utrolig nok - vi spiste opp alt sammen! Begge var nok råsultne og spiste ekstra mye, og da vi satt der, supermette, spurte han meg:
"Hvor mange klistermerker kan jeg få i dag?"
"I dag har du vært superflink, så i dag kan du få to!" svarte jeg.
Da satte han hendene i sidene, og kikket intenst på meg: "Mamma, jeg synes du også har vært så kjempe flink i dag! Du har vært så flink til å spise maten din, og så har du vært så flink til å komme og hente meg i barnehagen, og så var du så flink til å fylle bensin! Du har også vært flink til å lage middag, og så var du kanskje også flin til å kjøre fint? Vet du hvor mange klistermerker du kan få da?!"
"Nei?"
Han tenkte seg om et øyeblikk. "TRE!" svarte han med stor iver! Hahaha - ett mer enn han! ;) Tre er drømmen hans - å være så flink at han kan få SÅ mange! ;)
Så etter middag, gikk vi og fant klistermerker og klistra i boka hans... :)
Moralen i historien her må være at alt en sier og gjør, kommer tilbake. Måten vi voksne snakker til hverandre og barna på, gjenspeiles defintivt i hvordan barna snakker til hverandre og voksne på. Så, vær positive! Det nytter! :)
Ønsker deg en nydelig helg, full av klistermerker! :D
*Merete*
+%281%29.jpg)
