Hvorfor

Min kjære tvilling skrev en gang at livet ville blitt bedre uten alle "hvis"ene... For min del er ikke "hvis" noe problem, men alle mine "hvorfor" har derimot stort forbedringspotensiale. Å spørre seg selv de umulige hvorforspørsmålene, gjør bare det håpløse enda mer uforståelig. Så jeg jobber med å hvile i meg selv, i situasjonen og føle det jeg føler, uten å spørre "hvorfor".

Men heldigvis er ikke alle hvorforspørsmål like vanskelige å svare på. De er ikke alle like vrange. Hvorfor folk velger å få sitt første barn, er for meg et litt større mysterium, men hvorfor de velger å få sitt andre er mye mer åpenlyst.

Fordi man allerede har ett.
Fordi man elsker det barnet man har så uendelig mye høyere enn man trodde det var mulig å elske.
Fordi det lille barnet er så ufattelig mye mer fantastisk enn man kunne ha forestilt seg på forhånd.
Fordi man vet at også det neste barnet vil bli et akkurat like nydelig og fullkomment mirakel som det første barnet.
Fordi barn gir så utrolig mye mening i tilværelsen - også de dagene som er fullstendig meningsløse. Man kan ikke bare legge seg ned og gi opp, for barnas skyld kjemper man videre og vinner.


*red.*

Et av Guds små mysterier...

Min kjære og sårt savnede venninne ble knivstukket til døde for et og et halvt år siden - og jeg har snakket med moren hennes flere ganger etter det... Jeg gav dem noen bøker til jul i fjor, som jeg håpet kunne være med å lindre, og har sendt kort til dem flere ganger... Men inntil i dag hadde jeg faktisk aldri besøkt graven hennes, litt fordi det er kronglete å komme seg dit, litt fordi at jeg da må stå ansikt til ansikt med min egen sorg...

Men jeg har tenkt sånn på det, og i dag hadde jeg fått lånt bil, så etter barnehagen gikk jeg og min lille sønn først og handlet litt på butikken, og deretter kjøpte vi to enkle, hvite, rosa og grønne roser, før vi kjørte til kirken der min sønn og jeg har snakket så mange ganger om at jeg og pappa giftet oss og fikk ringer på fingrene våre hver gang vi er forbi...

Og det er så underlig, det er så fantastisk og underlig og nydelig vakkert - et av Guds små mysterier. Livene våre er i sannhet et stort vevteppe av ørsmå tråder, der Gud på forunderlige måter leder det hele sammen... For akkurat da jeg kom frem, kom hennes mor også til graven... Og det var så sterkt og stort, og vi gråt og klemte masse, til min sønns store forundring. Og hun fortalte at de i sannhet har blitt bært av andre gjennom det hele, og det som virkelig gir dem styrke, er de menneskene som stadig fortsetter med å komme tilbake til dem igjen og igjen... Og gjennom tårer hilste hun meg med "Å! Er det virkelig deg?!"... Og Gud gav oss et fantastisk møte som bare Han kan, Han som arbeider på underfulle måter som vi aldri vil forstå. Det var trist og vakkert på samme tid, at jeg i dag fikk være den personen som ble sendt i hennes vei, jeg som savnet min venninne så mye og bare ville sette igjen to roser uten noe kort eller noen ting som fortalte hvem det var som hadde satt dem der, som bare ville gjøre det diskret uten å bli sett. Gud lot det at jeg ble sett likevel bli til en stor velsignelse!

Og vi snakket om det som begge tynger oss mest - at hun var så ung, bare 23 år, og hadde alle drømmer og fremtid foran seg, men fikk utrettet så lite av alt det hun hadde kapasitet til, for hun var så fantastisk og ressurssterk, og hadde en karakter helt utenom det vanlige, og en vilje til å være den som gjør tingene, som er der for de ensomme... Og jeg vil alltid, alltid fortsette med å fortelle historien om henne og hennes eksempel... Og det er så vondt, for mange av de ønskene og drømmene vi hadde for livet, var så like!! Vi var så sikre på at vi kom til å ha en tjeneste i verden sammen, at vi skulle reise til Afghanistan sammen, at vi skulle gjøre livet bedre for unge mennesker gjennom vår lærerpraksis... Og det gjør vondt.

Da den råe beskjeden nådde meg, var noe av det første jeg gjorde å bearbeide min egen sorg ved å sette ord på den, og jeg laget et dikt om henne, som jeg sendte til familien hennes og også las opp i begravelsen fordi familien ønsket det... Og i dag sa moren hennes enda en gang hvor enormt mye det betydde for dem, hvor ufattelig mye ordene mine kan gjøre, og at jeg virkelig har en gave, et talent som kan brukes til velsignelse for mange... Og for meg er det et kall: Å kunne være til velsignelse for andre sårede sjeler gjennom det jeg skriver...

Kjære Gud, velsign denne familien som mistet det umistelige, som fikk livene lagt i ruiner og mistet alt som var verd å leve for... Bær dem i Dine armer, Far...

Amen

Kjære alle medkvinner!

Jeg holder på med å lese en bok nå - Kvinnens skjønnhet / Captivating av John og Stasi Elderedge - og den har overbevist meg om en del ting underveis, selv om jeg ikke har kommet så lang enda! Håper jeg kan overbevise deg om noe av det samme..?

• Kvinnen er helt essensiel i skaperverket. Verden hadde på ingen måte vært den samme uten henne - verden trenger kvinner! Ikke bare på grunn av deres fruktbarhet - men på grunn av hele hennes vesen!
• Kvinnen er skjønnhet! Både i utseende og i hele sitt vesen - hun er myk og feminin og kjærlig og fremfor alt er hun en relasjonsskapning! Samtidig er hun vill og sterk og elsker eventyr!
• Kvinner ønsker å være ønsket, og å være uunværlige for noen - kvinner er brennende i sin hengivenhet...
  
• Kvinnen er den siste som ble skapt i skaperverket - hun er selve kronen på verket! Og hun har det aller mest kompliserte hjertet... ;)
  
• Når Bibelen beskriver at kvinnen ble skapt, bruker den uttrykket "ezer kenegdo" for å beskrive hvorfor det ikke var godt for mannen å være alene og hvorfor han trengte en kvinne. Gud lager altså en "ezer kenegdo" til Adam. Det betyr at Adam trengte en livreddende hjelper som han hadde et desperat behov for - og et motstykke, en til å stå ved hans side eller rett ovenfor ham, en som kunne kjempe sammen med ham. Denne noen var kvinnen!
  
• Verden ville vært ukomplett hvis noen av oss ikke fantes - her i verden finnes det en liten plass som bare vi kan fylle!
• Du er vakker! Du er skjønn! Du er nydelig! Du har et skjørt og fantastisk indre vesen ulikt alle andre skapninger - du er fullkomment unik! Du er skjønnhet!
  

Oppdateringer med flere gode nyheter kommer! ;)
*god klem*

Mitt hjerte og min sjel...

.. mitt hjem der jeg er oppvokst!! Havet er en ufattelig stor del av mitt hjerte... Og det er min tvilling som har tatt bildene! De skal nytes! Klikk og se!


Bildet øverst på bloggen min har jeg stjålet fra tvillingen min... *red*

Jeg burde ikke

Jeg burde ikke

ville det jeg vil

tenke det jeg tenker

føle det jeg føler,

sier dere.

Også stemmer inni meg

sier det samme.

*

Som jeg har anstrengt meg

for å være en annen

- den jeg burde.

Bort med alle "burde"

som tar livet av meg!

*

Nå vil jeg møte

og lære å kjenne meg selv

uten å vurdere -

helt enkelt lese

det mennesket som er jeg

og ta det til meg.

*

Jeg tillater meg

å ville det jeg vil,

tenke det jeg tenker,

føle det jeg føler.

Dypt i det jeg er

vil jeg slå rot,

i den virkelighet

som er gitt meg.

*

DU - du er

den du er.

Når jeg er

den jeg er

kan jeg være

en partner,

en venn for deg.

*

Av: Margareta Melin

- Nostalgi -

Akk! Hvor lenge det er siden! Synes nesten at det bare var i går! Eller bare et par måneder siden! Eller et lite år siden! ;)



Fresh from the oven! :)


Oiiii...

Barnevelsignelsen 14. mai 2006

Noah sover i dukkevogna ca et halvt år! :)


Som de vokser opp, disse små!

*red.*

En liten påminnelse :)

Husk å legge merke til hvor godt solen varmer igjen, stopp opp, sett deg ned og nyt varmen!

Gled deg over alle de små, gode tingene som skjer deg hele tiden! :) Jeg spør som regel ungdommene jeg treffer om det har skjedd noe godt, noe positivt siden sist, noe som gjorde dem glade, og som regel er svarene deres nei! Vær ikke som de stakkars, unge, uvitende!!

Lev som om livet ditt er verdifullt, som om dagen i dag er betydningsfull, som om du er unik, for det er du! Det at vi ikke er perfekte, er nettopp det som gjør oss så unike - vi er skrudd sammen med gode og dårlige sider, positive og negative sider som er helt spesielle for hver og en av oss, vi er perfekte som Skaperen hadde tenke oss!

Smil i dag! - husk å leve i øyeblikkene

Glem ikke at du er bra! Og glem ikke at du har en Fri vilje!

*klem og solskinn*

Guds store Mesterverk

Jeg har betraktet sønnen min mange ganger og tenkt "han er virkelig Guds store Mesterverk!" Og så en dag gikk det opp for meg hva Guds store mesterverk egentlig er: Kjærligheten som bærer generasjonene og holder dem oppe, fører dem videre fra slekt til slekt! At vi elsker så høyt at vi bare må ta oss av disse små i skaperverket. Mors- og farskjærligheten er et sant mesterverk!! ;)