Vinter

Hvis livet hadde årstider, så er det vinter i mitt liv nå.

Våren er det nye, sprudlende livet, gleden, de gode ideene, våren er håp.
Sommeren er berusende varme, frihet, fred, ro, barnlig og lykkelig lek, sommeren er kjærlighet.
Høsten er mild og avventende, sterke følelser og stille stunder, fyrverkeri av farger, sterke stormer og kyss fra solen, høsten er ettertanke.

Vinteren er kald og ugjestmild, mørk og uendelig lang, vinteren er død over livet og endeløs dvale. Vinteren er sorg og utmattelse, den er tap og resignasjon, den er stille, uuttalt fortvilelse.

Av og til titter solen frem, smiler mot snøen og hvisker at våren igjen vil komme.

Men mest av alt er det stille, mørkt og ensomt.
Til våren atter en gang kommer med sin forløsning.

[Utdrag fra Nichole Nordemans sang "Every Season" om hvordan Gud er alle årstidene:]

"And everything in time and under heaven
Finally falls asleep
Wrapped in blankets white, all creation
Shivers underneath
And still I notice You
When branches crack
And in my breath on frosted glass
Even now in death, You open doors for life to enter
You are winter"

*red.*

Nydelig sang jeg nesten hadde glemt...

Kjære Gud når eg bed

Kjære Gud når eg bed,
lat min tanke kvile i fred
frå alt stress i verda omkring,
og all uro for daglege ting.
Lat din kjærleik få trenge seg inn,
slik at han kan forvandle mitt sinn.
Lat oss alle som trur på ditt ord,
vera saman i bøn for vår jord.

Hjelp meg , Gud, til å gi
både pengar, arbeid og tid
i den tenesta der eg er sett,
slik at eg kan forvalte han rett.
Gi meg kraft til å dele mitt brød
med dei menneska som er i nød.
Hjelp meg søkje fornying og fred.
Høyr meg, kjære Gud, når eg bed.


(feil i teksten kan forekomme. *red*)

Den nydeligste filmen jeg vet...

... er Brokeback Mountain...

...Og den absolutt nydeligste setningen - et filmhistorisk høydepunkt - er denne:

"It's nobody's buisness but ours."

Jack Twist og Ennis del Mar er to unge cowboyer som treffes sommeren 1963 når de skal gjete sauer sammen på Brokeback Mountain, og da skjer det noe mellom dem som de aldri hadde trodd ville skje, som får konsekvenser for resten av livet...

Setningen i sammenhengen:

Ennis (dagen etter deres første erfaring av at dette er noe mer enn et vennskap...):
This is a one-shot thing we got goin' on here.

Jack:
It's nobody's business but ours.

Ennis:
You know I ain't queer.

Jack:
Me, neither.

(Bilde fra scenen:)


Det er en utrolig vakker historie om hvordan de to blir hverandres livs store kjærlighet, the love of their lives, uten at det noensinne kan bli dem... Jeg elsker historien - den får meg til å tenke!

Første gangen jeg så denne var valentines day 2006... Min mann og jeg feiret vårt toårsjubileum som par, og vår sønn var akkurat 1 måned gammel - det var denne dagen han fikk sitt navn. På kvelden gikk vi på kino, og dette var altså filmen vi valgte å se... Og fra da av har filmen vært en stor favoritt hos oss begge... Utrolig nok en av de ytterst få filmer min mann vil se flere ganger...

*red.*

Kan julen brukes opp?

Kan julen brukes opp?

Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv flere ganger, etter at folk prøver å kvele meg og gleden min med sin teori: At man ikke skal ha julestemning før 1. desember, og hvis den kommer tidligere, bør man forsøke å skru den av, for så å skru den på igjen i desember og håpe at følelsen er der da. Hvilket de sier at den sjelden gjør, hvis julestemningen har inntrådt i oktober eller november. It’s like a curse. (Og kanskje er det det?)

Min teori, kjøre søstre, er på den helt andre siden:

Det er lov å omfavne julefølelsen når den kommer! Uansett når den kommer! For det er en stemning fylt av fred og glede, og den må nytes til det fulle! Det fungerer for meg! Jeg har aldri så lite med julestemning på lager at den er oppbrukt til desember!

Det handler om å kjenne på følelsen – så kan kakemenn og julebrus og mandariner og julemusikk få vente – men nyt følelsen og øyeblikket, nyt skjønnheten!

Kjære søstre, ikke fortreng julefølelsen deres! For den er jo nydelig!

Med sterk oppfordring og hilsen
- red.

Winter wonderland

I går - 29. oktober 2008 - la den første snøen seg som et mykt dukketeppe over vår skjønne by! Vi våknet tidlig, i seks tiden (min kjære sønn har ikke stilt sin indre klokke selv om vi har stilt alle klokkene i huset), og ute kom det lodne snøfnugg dalende, til stor jubel! Min kjære lille ville bare ut å lage snømann (noe de også gjorde i barnehagen, selv om snøen minsket betraktelig i løpet av dagen), og jeg bare lo i ren barneglede... Kjenner på julelykken, jeg gleder meg så utrolig til advent... :D Det er virkelig en fantastisk tid... Og november er fantastisk... God november alle sammen ;)

*red.*

Et av Guds små mysterier...

Min kjære og sårt savnede venninne ble knivstukket til døde for et og et halvt år siden - og jeg har snakket med moren hennes flere ganger etter det... Jeg gav dem noen bøker til jul i fjor, som jeg håpet kunne være med å lindre, og har sendt kort til dem flere ganger... Men inntil i dag hadde jeg faktisk aldri besøkt graven hennes, litt fordi det er kronglete å komme seg dit, litt fordi at jeg da må stå ansikt til ansikt med min egen sorg...

Men jeg har tenkt sånn på det, og i dag hadde jeg fått lånt bil, så etter barnehagen gikk jeg og min lille sønn først og handlet litt på butikken, og deretter kjøpte vi to enkle, hvite, rosa og grønne roser, før vi kjørte til kirken der min sønn og jeg har snakket så mange ganger om at jeg og pappa giftet oss og fikk ringer på fingrene våre hver gang vi er forbi...

Og det er så underlig, det er så fantastisk og underlig og nydelig vakkert - et av Guds små mysterier. Livene våre er i sannhet et stort vevteppe av ørsmå tråder, der Gud på forunderlige måter leder det hele sammen... For akkurat da jeg kom frem, kom hennes mor også til graven... Og det var så sterkt og stort, og vi gråt og klemte masse, til min sønns store forundring. Og hun fortalte at de i sannhet har blitt bært av andre gjennom det hele, og det som virkelig gir dem styrke, er de menneskene som stadig fortsetter med å komme tilbake til dem igjen og igjen... Og gjennom tårer hilste hun meg med "Å! Er det virkelig deg?!"... Og Gud gav oss et fantastisk møte som bare Han kan, Han som arbeider på underfulle måter som vi aldri vil forstå. Det var trist og vakkert på samme tid, at jeg i dag fikk være den personen som ble sendt i hennes vei, jeg som savnet min venninne så mye og bare ville sette igjen to roser uten noe kort eller noen ting som fortalte hvem det var som hadde satt dem der, som bare ville gjøre det diskret uten å bli sett. Gud lot det at jeg ble sett likevel bli til en stor velsignelse!

Og vi snakket om det som begge tynger oss mest - at hun var så ung, bare 23 år, og hadde alle drømmer og fremtid foran seg, men fikk utrettet så lite av alt det hun hadde kapasitet til, for hun var så fantastisk og ressurssterk, og hadde en karakter helt utenom det vanlige, og en vilje til å være den som gjør tingene, som er der for de ensomme... Og jeg vil alltid, alltid fortsette med å fortelle historien om henne og hennes eksempel... Og det er så vondt, for mange av de ønskene og drømmene vi hadde for livet, var så like!! Vi var så sikre på at vi kom til å ha en tjeneste i verden sammen, at vi skulle reise til Afghanistan sammen, at vi skulle gjøre livet bedre for unge mennesker gjennom vår lærerpraksis... Og det gjør vondt.

Da den råe beskjeden nådde meg, var noe av det første jeg gjorde å bearbeide min egen sorg ved å sette ord på den, og jeg laget et dikt om henne, som jeg sendte til familien hennes og også las opp i begravelsen fordi familien ønsket det... Og i dag sa moren hennes enda en gang hvor enormt mye det betydde for dem, hvor ufattelig mye ordene mine kan gjøre, og at jeg virkelig har en gave, et talent som kan brukes til velsignelse for mange... Og for meg er det et kall: Å kunne være til velsignelse for andre sårede sjeler gjennom det jeg skriver...

Kjære Gud, velsign denne familien som mistet det umistelige, som fikk livene lagt i ruiner og mistet alt som var verd å leve for... Bær dem i Dine armer, Far...

Amen

sanger fra hjertet...

Majesty, majesty
Your Grace has found me just as I am
Empty handed, but alive in your hands...

Jeg gir Alt til Deg
For jeg vet Du vil ha det
Mine to fisker, mine fem brød
gir jeg til Deg...

- utdrag av lovsanger jeg elsker -


foto: tvillingen min